Det sterkeste kravet om tilgivelse finner vi i lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren.
Da gikk Peter til ham og spurte: "Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?" "Ikke sju ganger", svarte Jesus, "men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: -Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen. Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: -Betal det du skylder!
Men den andre falt ned for ham og ba: -Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg. Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: -Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror." Matt 18,21-35
Åndelig lov
Det er ikke Vårherre som er streng med oss når han i lignelsen forteller:
Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.
Vi må ikke glemme at dette er en lignelse. Lignelsene skal vi alltid ta alvorlig, men aldri bokstavelig.
Nei, det er slett ikke en ond og hevngjerrig Gud som taler i lignelsen. Dette er en «åndelig lov» som trer i kraft når vi ikke vil tilgi. Og de «fangevoktere som piner oss, er først og fremst våre egne følelser.
Det er oss selv som er de harde fangevokterne. Det er våre følelser av bitterhet, hevn, nag, fiendskap, sjalusi, motvilje og hat.
Dette er de harde voktere som passer på at vi aldri glemmer den uretten som engang ble begått mot oss. Den fortsetter å nage oss og plage oss mer eller mindre hele tiden. Den kan være borte noen ganger, men den vil alltid dukke opp igjen. Her ser vi en slags åndelig lov tre i kraft:
Dersom vi ikke tilgir, så blir det bare oss selv som blir plaget og pint.
Hvis vi ikke klarer å tilgi, så vil den gamle uretten forfølge oss og forsimple livet vårt. Denne uretten vil aldri slippe taket i oss. Dette gir oss en mengde vonde følelser og hevntanker vi slett ikke ønsker. Vi vil ikke bli dominert av slike tanker og følelser. Vi må finne en måte å bli kvitt dem på. Det er en gift som sprer seg i kroppen.
Har du vært utsatt for urett fra dine foreldre, fra dine brødre og søstre. Har du vært mobbeoffer på skolen. Eller har du vært utsatt for urett fra din tidligere ektefelle, fra en ukjent gjerningsmann, fra dine venner og kolleger osv.
Hvis du har vært utsatt for urett, og det har de aller fleste av oss, en eller annen gang, så har disse overgrepene skapt sår i deg, sår som trenger å leges. De har skapt vonde følelser i deg: Hat bitterhet, hevntanker, sjalusi og nag.
Disse følelsene er vonde å gå og bære på gjennom store deler av livet, og det er helt unødvendig å drasse på dem også. Du kan fri deg fra dem ved en spesiell handling, eller snarere en spesiell holdning. Nemlig tilgivelse. Dette kan være med å bedre din livskvalitet betraktelig.
Jeg kaller tilgivelse og senere takknemlighet for tanke-mønstre. Det er for å vise til den regelmessigheten det må ha for å virke godt i livet. En takknemlig tanke er ikke så mye verd, men en fast evne til å reagere med takknemlighet på mange av livets utfordringer. Det samme gjelder tilgivelse. Å tilgi en gang er bra, men mye bedre er det å leve et liv i tilgivelse. Har du en tilgivende holdning i livet ditt, sparer du deg selv for mye lidelse. Kan du klare å leve et tilgivende liv, vil du bli spart for mange vonde følelser, følelser som i siste instans kan bringe fysisk sykdom.
Tilgivelse er et valg.
Tilgivelse av den sorten vi snakker om her, er ikke en følelse. Det er en bestemmelse, et valg, man kan ta eller avvise. Det er ikke noe ubevisst ved en tilgivelse. Det er et bevisst valg man foretar. Den som ikke har tilgitt, vil ikke helt kjenne, og kanskje ikke helt forstå, hvilken dyptgående virkning en slik tilgivelse kan ha. Men de aller fleste har vel opplevd å tilgi noe eller noen, på et mer overflatisk nivå. De vil lettere skjønne at det dreier seg om et valg.
Tilgivelse er styrke.
Noen kan mene at tilgivelse er tegn på svakhet. Ingenting kunne være fjernere fra sannheten. Du skal ikke ha mye indre styrke for å klynge deg til hatet og bitterheten. Det vil nemlig klynge seg til deg, i kraft av seg selv. Men å gi slipp på det, krever en stor styrke. Nelson Mandela, som etter syvogtyve år i fengsel, kunne ta til orde for tilgivelse, er et eksempel på en slik sterk mann:
Mandela fortalte meg at han hadde tilgitt sine undertrykkere, fordi hvis han ikke gjorde det så ville de ha ødelagt ham, sier Bill Clinton, tidligere president i USA. Mandela anbefalte Clinton å gjøre det samme for å komme videre.
”De hadde allerede tatt 27 år av mitt liv. Jeg måtte bare bli ferdig med det,” sa Mandela til Clinton. Clintons egen vurdering av hvordan han kom videre er slik: Du gjør ikke dette (å tilgi) for andre mennesker, men for deg selv. Hvis du ikke blir ferdig med det, fortsetter det å spise deg opp.
Tilgivelse er frihet fra fortiden.
Det er å gi slipp på ugjerningen og la den fare, og det er også den eneste måten å bli fri på.
“Smerten er der fremdeles, men dersom du tilgir blir du fri,” sier Chamusso, om de ti årene han satt fengslet, og hvor tortur var en del av dagliglivet. – “Det er dem (overgriperne og representantene for apartheidregimet) som i dag er bitre. De slår blikket ned, når du møter dem på gaten. Selv kan jeg holde hodet løftet. Ja, jeg tenkte på hevn, men hevn vil ødelegge deg,” sier Patrick Chamusso.
Hva tilgivelse ikke er.
Tilgivelse er ikke forsoning. Det må to mennesker for å forsones, men bare ett for å tilgi. Tilgivelse dreier seg ikke om å finne en unnskyldning for overgrepet, å gjøre det ubetydelig. Det innebærer ikke å finne formildende trekk ved overgrepet eller ved den skyldige. Det betyr heller ikke at man skal si til seg selv:
”Det gjorde egentlig ikke så vondt. Det var egentlig ikke så ille!”
Nei, man må stå i smerten, men likevel være villig til å tilgi, fordi man innser at det er det beste for seg selv. Den skyldige behøver slett ikke å vite at han er tilgitt en gang. Tilgivelsen virker likevel.
Tilgivelse er frihet
Tilgivelse er frihet. Frihet fra gammelt nag, frihet fra fortiden og dens misgjerninger. Frihet fra det klamme grep disse tingene har omkring livet ditt. Det er tankens frihet, og det er følelsenes frihet. Når du har tilgitt, kan du tenke uten å tenke på de misgjerninger som har rammet deg, og du kan få ha de følelser du har, uten å måtte stå til regnskap for dem.
Tilgivelse setter deg fri fra fortiden. Slik er det bare. Det er bare oss selv som taper på ikke å tilgi. Den sletter ut bitterhet og nag, hat og hevntanker. Den rensker og rydder opp i vonde følelser og tanker. Følelser som til syvende og sist kan gjøre deg syk.
Dette er den psykologiske realitet tilgivelse innebærer.
Hva sier forskningen om tilgivelse:
Psykosomatiske lidelser:
Flere studier viser at personer som har tilgitt andre, rapporterer lavere nivåer av stress, angst og depresjon, og høyere nivåer av trivsel og velvære. Disse positive effektene kan også føre til en reduksjon i symptomer på psykosomatiske lidelser som hodepine, muskelspen-ninger, høyt blodtrykk og søvnproblemer (Toussaint & Webb, 2005).
Hjertesykdom:
En studie fra 2009 fant at personer som var mer tilgivende, hadde lavere nivåer av betennelse, som er en risikofaktor for hjertesykdom. En annen studie fant at personer som hadde deltatt i et tilgivelsesprogram, hadde en reduksjon i blodtrykket og stressnivåene (Reed & Enright, 2006).
Kreft:
En studie fra 2014 fant at personer med kreft som hadde høyere nivåer av tilgivelse, rapporterte høyere nivåer av trivsel og fysisk funksjonsevne, og hadde også bedre prognose på lang sikt (Lincoln et al., 2014).
Generell helse:
En studie fra 2011 fant at personer som deltok i et tilgivelsesprogram, hadde økt selvfølelse, optimisme og håp, samt bedre relasjoner med andre mennesker (Worthington et al., 2011).
Forskning viser at tilgivelse har positive effekter på både psykisk og fysisk helse. Selv om det fortsatt er behov for mer forskning på dette feltet, tyder eksisterende forskning på at tilgivelse kan være en verdifull ressurs for å forbedre helsen og trivselen til enkeltpersoner.
Kilder
Toussaint, L. L., & Webb, J. R. (2005). Theoretical and empirical connections between forgiveness, mental health, and well-being. In Handbook of forgiveness (pp. 349-362). Routledge.
Reed, G. L., & Enright, R. D. (2006). The effects of forgiveness therapy on depression, anxiety, and posttraumatic stress for women after spousal emotional abuse. Journal of consulting and clinical psychology, 74(5), 920-929.
Lincoln, T. M., Taren, A. A., Compton, S. N., & Amstadter, A. B. (2014). Stress, coping, and forgiveness as predictors of cancer-related distress: A multi-site study. Journal of behavioral medicine, 37(1), 30-43.
Worthington Jr, E. L., Witvliet, C. V., Pietrini, P., & Miller, A. J. (2011). Forgiveness, health, and well-being: A review of evidence for emotional versus decisional forgiveness, dispositional forgiveness, and reduced unforgiveness.