"Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. 1 Tess5,18"
Det er svært mange steder i Bibelen vi blir oppfordret til å være takknemlige. Hvorfor skal vi være det. Hva hjelper det å være takknemlig? Det er det neste vi skal forske litt i.
Bibelteksten over er en oppfordring om å «leve et takknemlig liv», slik jeg ser det. Vi skal takke under alle forhold. Vi skal ikke takke for alle vonde ting. Nei. Men vi skal takke på tross av alle vonde ting som skjer med oss, også når de skjer.
Å være takknemlig er ikke noe som kommer av seg selv. Av naturen har vi en tendens til å ønske oss mer enn det vi allerede har. Bedre opplevelser, bedre tilstander, mer penger, penere klær, flottere kropp, større hus, kjekkere barn, snillere, penere, rikere flottere ektemake osv. Det finnes sikkert ingen slutt på det vi kunne ønske oss mer av - en bedre utgave av - eller hva det nå skal være. Men klarer du å være takknemlig for det du har, klarer du å godta omstendighetene slik de er, klarer du å finne masse positive ting ved livet ditt akkurat nå, vil du automatisk få en mye bedre livskvalitet..
Takknemlighet kan hjelpe oss å legge vekten på de gode tingene i livet vårt, noe som kan øke vår generelle lykke og tilfredshet. Når vi viser takknemlighet overfor andre, vil det styrke våre relasjoner og forbedre kommunikasjonen mellom oss.
Takknemlighet kan bidra til å øke vår motivasjon ved å sette søkelys på de positive aspektene av vår situasjon og vår egen styrke og evner, og den kan bidra til å redusere stress ved å rette blikket mot de tingene vi er takknemlige for, i stedet for å fokusere på det som bekymrer oss.
Takknemlighet kan bidra til å øke vår selvtillit ved å konsentrere oss om de tingene vi har oppnådd, i stedet for å fokusere på våre feil eller mangler.
Takknemlighet, av det slaget jeg snakker om her, er ikke en følelse. Det er en holdning til tilværelsen vi kan innta, - eller avvise. Takknem-lighet er et valg. Og det er et veldig viktig valg. Det er noe du må bestemme deg til. Og det er et valg du må gjenta svært ofte for å beholde et takknemlig sinn. Velger vi å leve et takknemlig liv blir vi rikelig belønnet. Takknemligheten har en fantastisk kraft til å forandre vårt livsinnhold. Altså våre tanker, følelser, holdninger og handlinger. Takknemlighet er nøkkelen til et godt liv på jorden.
En klok mann har sagt: “Takknemligheten åpner en dør i våre hjerter, så Gud kan komme inn og velsigne oss.”
Jeg pleier å si det slik:
Klarer vi å leve et takknemlig liv, så vil vi få så mye velsignelser at vi ikke trenger noe annet. Dette er selvfølgelig satt på spissen, men en viss sannhet er det i det.
Et takknemlig liv
Hvordan kan vi leve et takknemlig liv? Jo, ved alltid å legge vekt på det positive i livet, ved ikke å henge seg opp i det negative. Å tenke positivt vil si å sette søkelyset på det positive. Å fokusere på det positive vil si det samme som å leve et takknemlig liv. Det er dette jeg mener når jeg sier at takknemlighet er et tankemønster. Alltid å klare og feste blikket på det positive i en situasjon, i stedet for å bli hengende ved det negative.
Dette kan høres litt rart ut: “Man må jo få lov å kritisere det negative ved livet, ellers får man jo en falsk oppfatning av livet,” kan du tenke nå.
Til det er å si at det er dine egne vurderinger som avgjør om noe er positivt eller negativt. Det er den virkeligheten du har inni hodet ditt som bestemmer om noe er positivt eller negativt. Det har ingenting med den objektive sannheten å gjøre. Det er utelukkende dine motiver og mål i livet, dine private oppfatninger og prioriteringer som avgjør om noe er positivt eller negativt. Har du penger som mål i livet, vil et tap være negativt for deg. For en munk ville det kanskje være positivt:
“Så var han kvitt den fristelsen,” kunne han tenke.
Positiv og negativ er egenskaper vi tillegger virkeligheten, de hører ikke til virkeligheten i seg selv. Denne kinesiske fortellingen viser tydelig dette.
Den gamle mannen og hesten
I denne legenden følger vi en gammel kinesisk bonde og hans sønn som lever av å dyrke jorda og ta vare på dyrene sine. En dag rømmer hesten deres, og naboene deres kommer for å uttrykke sin medfølelse over den ulykken som har skjedd dem. Men den gamle bonden, som er en vis mann, svarer bare rolig:
"Hvordan kan dere vite at dette er en ulykke?".
Naboene hans forstår ikke hva han mener og går bort, men senere kommer hesten tilbake til bondens gård og bringer med seg en hel flokk ville hester.
Naboene hans kommer tilbake for å gratulere ham for hans gode lykke og berømmer ham for at hans ulykke hadde vendt seg til lykke og rikdom. Nå kunne han temme alle villhestene og selge dem på markedet, mente de. Men bonden svarer:
"Hvordan kan dere vite at dette er lykke?".
Senere samme år, mens bondens sønn prøvde å temme en av de ville hestene, falt han av og brakk beinet. Naboene hans kom igjen og uttrykte sin medfølelse over denne nye ulykken, men bonden svarte igjen:
"Hvordan kan dere vite at dette er en ulykke?".
En høy offiser fra militæret kom for å innkalle alle unge menn i landsbyen til tjeneste i hæren, men på grunn av sønnens skade var han ikke i stand til å tjenestegjøre. Naboene hans kom igjen for å uttrykke sin misunnelse og beundring for hans lykke, men bonden svarte igjen:
"Hvordan kan dere vite at dette er lykke?".
Historien går videre: Den forteller om at den avdelingen gutten skulle vært med, vinner en stor seier og alle blir hedret for sin innsats. Naboene kommer og beklager ulykken, sønnen hadde jo ikke del i denne hederen. Men den gamle bonden er fremdeles like vis svarte på samme måte:
"Hvordan kan dere vite at dette er en ulykke?".
Senere blir den denne avdelingen innkalt nettopp på grunn av sin seier, men denne gang blir avdelingen påført et stort tap og alle mister livet.
Slik kan man fortsette denne fortellingen i "uendelighet".
Legenden om "Den gamle mannen og hesten hans" gir oss en viktig læring om at vår oppfatning av det som skjer i livet ofte kan være basert på vår egen begrensede forståelse hvilken virkning det vil ha. Vi kan aldri vite med sikkerhet hva som vil skje i fremtiden, og derfor bør vi prøve å ikke dømme situasjoner som gode eller dårlige. Vi bør heller lære å akseptere og tilpasse oss til det som skjer, og ikke la oss bli forstyrret av våre følelser eller tanker om det.
Den greske filosofen Aristoteles, tok til orde for å vurdere livet vårt først etter døden. Han hevdet at vi ikke kan avgjøre om noen har hatt et lykkelig liv før vedkommende er død og at lykke må ses i et livsperspektiv, ikke som kortvarige øyeblikk av euforisk tilstand.
I Aristoteles' etikk argumenterer han for at menneskets ultimate mål er å oppnå lykke, eller "eudaimonia", som han oversetter til "god ånd". Han hevder at lykke ikke kan oppnås gjennom små øyeblikk av glede eller lykke, men heller gjennom en livslang prosess med å leve et moralsk og fornuftig liv.
I denne sammenhengen betyr det å leve et moralsk og fornuftig liv å utvikle gode vaner og karaktertrekk over tid, og å handle i samsvar med fornuften og moralske prinsipper. Aristoteles mente at hvis noen klarte å oppnå dette i livet, ville de ha levd et lykkelig liv.
Hva skal vi takke for
Men det finnes også ting som er udelt «onde». Sykdom, sult, fysisk smerte osv. er slike ting som ikke hører til under den subjektive forståelse av ondt og godt. Vi skal ikke være takknemlige for alle ting. Vi skal være takknemlige for alle gode ting. Vi skal ikke takke for sykdom og nød. Vi skal takke til tross for sykdom og nød. Dette må vi gjøre, selv om det synes umulig å få til. Har du ingen Gud å takke, så takk tilværelsen, eller livet. Takk i alle fall.
Takke, når vi er i sykdom og nød, det synes å være naturstridig, og det er også naturstridig. Det er så til de grader unaturlig, at vi kan kalle det overnaturlig. Det er overnaturlig i den forstand at det strider mot det som er naturlig å gjøre i vanskelige situasjoner.
Takknemlighet er en åndelig kvalitet.
Det naturlige ville være å klage og syte over alt vi mangler og alt som er feil. Hva oppnår vi med det? Jo, vi oppnår å rette blikket på de negative tingene i livet vårt. Vi gir det vi oppfatter som mangler mer oppmerksomhet. Vi gir det større plass enn det egentlig er berettiget til. Og livet vårt synes fylt av mangler, nød og sykdom. Da vokser det seg større i livet vårt. Det vi gir oppmerksomhet vil automatisk vokse seg større og sterkere. Det som får lite oppmerksomhet (det vi mangler) vil visne og dø av mangel på oppmerksomhet.
Derfor, om du velger som livsholdning å fokusere på det du oppfatter som positivt, så vil dette gi deg et helt annet liv.
Klarer vi å finne positive ting midt i en elendighet, så vinner vi over elendigheten. Bare prøv, så skal du få se at det virker. Også her gjelder loven om oppmerksomhet. Det er mye bedre å ta bort bevisstheten fra disse negative tingene. Ikke gi disse tingene så mye oppmerksomhet.
Oppmerksomhet er næring for følelser og tanker, har jeg sagt tidligere. Gir du det negative i livet ditt mye oppmerksomhet, så vokser det og blir større. Velg deg heller et annet tankemønster, rett og slett. Finn noe positivt å feste blikket på. Her gjelder det forskjellen mellom et godt liv og et liv fylt av mangler og nød.
Derfor må vi være takknemlige på tross av sykdom og nød. Dette er en måte å bekjempe den undergangsfølelsen denne tilstanden av sykdom, mangel og nød bringer oss inn i. Det er sagt mye om at.
”Det som betyr noe er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det!” Det er en dyp sannhet i dette enkle utsagnet.
Er du lam på høyre side, så du ikke kan gå ordentlig, så takk fordi at den venstre sida di fungerer bedre. Takk fordi du kan bruke venstre armen. Kan vi klare å takke for det positive vi tross alt har, i motgang og nød, vil ikke motgangen få overtaket på oss. Den forsvinner kanskje ikke uten videre, men den blir mye mer håndterbar. Det gode i livet vårt får oppmerksomhet og får derved mer plass i oss.
Møt vanskelighetene.
Dersom vi kan gå vår smerte, vår angst og redsel i møte, så får den ikke slik tak på oss. Dersom vi kan møte den ansikt til ansikt, så får den ikke slik makt over oss. Dersom vi kan se den rett i øynene uten å rømme unna den, blir det vi som vinner over den.
Å gå smerten i møte, vil være som å si til seg selv:
“Kom sykdom, eller kom nød og pengemangel kom trusler om tilintetgjørelse eller hva det nå måtte være som truer. Bare kom! Jeg skal takle det. Jeg skal klare å møte det på en god måte. Jeg skal klare å håndtere dette slik at det blir til det beste for meg.”
Dette er måten å takle truende ting på. Ting som truer med å overmanne deg med sin storhet eller voldsomhet. Inviter dem inn i livet ditt, i den forvissning at dette skal du fint klare å mestre. Dette skal du klare å vinne over. Er det angst du har, så inviter den inn i livet ditt, i stedet for å gå og frykte at den skal ta overhånd. Mange sier at det er angst for angsten som er det verste. Dette slipper du når du inviterer den inn til deg. Er det fremtiden som virker truende, så inviter trusselen inn til deg.
Si: “Jeg skal takle deg. Det som ikke dreper meg, styrker meg.”
Fest blikket på det du har
Vi skal ikke takke for sykdom og nød, mangel, smerte og økonomiske problemer. Men takke til tross for sykdom og nød og smerte. Vi skal feste blikket på det gode vi har under alle omstendigheter. Da vil omstendighetene miste sin makt over oss. Vi har alltid noe - som regel mye - å takke for under enhver omstendighet. Vi er bare ikke vant til å se det, til og å sette søkelyset på det. Når vi lærer oss det, blir alt mye lettere. Prøv å se det gode ved hver ting, i stedet for å fokusere på det negative ved tingen. Husk å feste blikket på det du har, og ikke så mye på det du mangler. Da vil du kunne takke av et oppriktig hjerte. Og å huske å takke er viktig. Det er viktig å formulere vår takknemlighet i ord. Det endrer ikke Gud at vi takker, men det endrer oss selv. Vi får takknemlige følelser og tanker når vi former vår takk i ord. Takknemlighet er et virkelig godt tankemønster enhver burde streve etter å få.
Alternativet
Alternativet til takknemlighet er å være bitter og utakknemlig når vi føler at noe går galt. Denne bitterheten gjør ikke tingene bedre, snarere tvert imot. Den kan bre seg i livet vårt og forgifte det fullstendig. Og denne giften kan spre sykdom i kroppen vår.
Det som er hendt er hendt. Vi kan ikke endre det, men vi kan la være å gi det oppmerksomhet, så vil det miste sin makt over oss. Hvis vi lar være å gruble over det, så får det ikke forme våre tanker og følelser på en dårlig måte.
Men husk, jeg snakker ikke om å godta alle mulige vonde ting før de er skjedd. Jeg snakker utelukkende om det som allerede er skjedd, og derfor ikke lar seg endre.
Har vi makt til å avverge vonde ting å skje med oss, så må vi naturligvis gjøre det.
Vi skal ikke godta at noen tråkker på oss og folde hendene i takknemlighet for det. Vi skal avvise å bli brukt som dørmatte før det skjer med oss. Når det har skjedd, er det for sent. Da må vi bare godta akkurat den hendelsen, og så være på vakt mot at det skal skje igjen.
Det faktum at alt som allerede har skjedd ikke lar seg endre, er et meget tungtveiende argument i dette å leve et takknemlig liv. Kan du finne noe godt ved det som tilsynelatende ser negativt ut, så får du et mye bedre liv.
Hvordan leve et takknemlig liv
Hvordan skal du klare å leve et takknemlig liv? Hvis du har det som vane å være oppmerksom på det negative, så har det skapt fysiske spor i hjernen din, noe som gjør det lettere for de negative tankene å gjenta seg.
Moderne hjerneforskning har nemlig funnet ut at hver eneste tanke setter et fysisk spor i hjernen, og at den biokjemiske motstanden mot å tenke den samme tanken på ny, minskes. Hjernen lager koplinger mellom de ulike sentrene og atter andre sentra for å bearbeide de forskjellige inntrykkene og beslutte seg for en passende reaksjon. Jo oftere ulike deler av hjernen koples sammen, jo lettere vil slike koplinger skje senere. Det er slik vaner dannes. Det er slik tankemønstre dannes, både positive og negative. Reagerer du på samme, negative måte overfor forskjellige problemer i livet, så vil det danne seg et negativt tankemønster, som gjentar seg selv lettere og lettere for hver gang noe skjer. Jeg skal se mer på hva takknemlighet gjør med hjernen i et senere kapittel.
Omprogrammeres
Har du tenkt negativt i lange tider må du omprogrammere hjernen din, ellers vil den bare gjenta de samme negative tankene gang på gang. Nevro-Lingvistisk Programmering (NLP) er en tilnærming som kan være effektiv for å hjelpe oss med å komme seg ut av negative tankebaner.
Gjennom NLP øvelser, lærer man å bli mer bevisst på egne tanker og følelser. Dette kan bidra til å identifisere og utfordre negative tankebaner
NLP lærer teknikker for å "reframe/omtolke" eller se på situasjoner fra et nytt perspektiv. Dette kan hjelpe med å endre hvordan man oppfatter og reagerer på negative tanker.
Et eksempel på reframing i Nevro-Lingvistisk Programmering (NLP) kan være som følger:
Tenk deg at du har et møte på jobben hvor du må presentere et prosjekt, og du føler deg veldig nervøs. Du tenker: "Jeg er så nervøs, jeg kommer til å gjøre det dårlig."
Med NLP-teknikker kan du endre denne tanken til noe mer positivt og konstruktivt. For eksempel, istedenfor å tenke på nervøsiteten som en svakhet, kan du reframe (sette nervøsiteten din inn i en ny forståelsesramme) den til å være et tegn på at du bryr deg om prosjektet og ønsker å gjøre ditt beste. Du kan tenke: "Denne nervøsiteten betyr at jeg er engasjert og klar til å gi alt. Det er en energi jeg kan bruke til å være mer fokusert og entusiastisk under presentasjonen."
Dette er et enkelt eksempel på hvordan reframing kan endre perspektivet ditt fra noe negativt til noe som er mer positivt og hjelpsomt, og som kan forbedre din mentale tilstand og ytelse i en utfordrende situasjon.
NLP bruker teknikker som målsetting og visualisering for å hjelpe individer med å fokusere på positive utfall og mål, istedenfor å bli fanget i negativitet.
SMART-målsetting er en teknikk som ofte brukes innen Nevro-Lingvistisk Programmering (NLP) og generell målsetning for å skape effektive og oppnåelige mål.
SMART er et akronym som står for Spesifikk, Målbar, Oppnåelig, (Achievable) Relevant, og Tidsbestemt. Her er en nærmere forklaring av hvert element:
Spesifikk (Specific): Målet skal være klart og tydelig definert, ikke vagt eller generelt. For eksempel, istedenfor å si "Jeg vil bli flinkere å løpe, kan du si: Jeg vil klare å løpe 5 km på 25 minutter innen 3 måneder."
Målbar (Measurable): Det skal være mulig å måle fremgangen og vite når målet er nådd. Dette innebærer å sette konkrete kriterier for måloppnåelse. Her er det lett å kontrollere. 5 km 25 minutter 3 måneder.
Oppnåelig (Achievable): Målet skal være realistisk og oppnåelig ut fra dine ressurser og begrensninger. Dette betyr ikke at målet skal være lett, men det skal være gjennomførbart. Sitter du i rullestol kan dette målet være uoppnåelig å løpe 5 km på 25 minutter.
Relevant: Målet skal være viktig for deg og være i tråd med dine andre ambisjoner og langtidsmål. Det kan være en del av å bli friskere og få en sunnere livsstil.
Tidsbestemt: Sett en tidsramme for når målet skal oppnås. Dette skaper en følelse av viktighet og hjelper med å prioritere. For eksempel, "Jeg vil bruke tre måneder på å oppnå målet
Ved å bruke SMART-målsetting kan man utvikle mer strukturerte, fokuserte og realistiske mål, noe som øker sannsynligheten for suksess. NLP bruker dette rammeverket for å hjelpe personer med å konkretisere og realisere sine mål og ambisjoner.
Forskningen:
Det finnes mye forskning på hvordan takknemlighet bedrer den psykiske og fysiske helse.
Psykisk helse:
Takknemlighet har vist seg å være forbundet med lavere nivåer av depresjon, angst og stress. En studie fra 2018 fant at takknemlighetstrening kan føre til økt psykisk velvære, redusere symptomer på angst og depresjon, og forbedre livskvaliteten hos personer med kronisk smerte (Wong, Brown, & Alias, 2018).
Fysisk helse:
Takknemlighet har også vist seg å ha en positiv effekt på fysisk helse. En studie fra 2015 fant at personer som praktiserte takknemlighet hadde lavere nivåer av betennelse, som er en risikofaktor for en rekke helseproblemer, inkludert hjertesykdom, kreft og diabetes (Krejtz et al., 2015).
Søvn:
En studie fra 2011 fant at personer som skrev ned ting de var takknemlige for før de gikk til sengs, sov bedre og hadde høyere søvnkvalitet enn de som ikke gjorde det (Emmons & McCullough, 2003).
Generell helse:
En studie fra 2012 fant at personer som uttrykte takknemlighet hadde bedre immunsystemfunksjon og rapporterte færre symptomer på fysisk sykdom (Wood et al., 2012).
Referanser:
Wong, Y. J., Brown, J. W., & Alias, A. (2018). The effects of gratitude intervention on quality of life and psychological health of chronic pain patients: A randomized controlled trial. Journal of health psychology, 23(12), 1546-1556.
Krejtz, I., Nezlek, J. B., Michnicka, A., Holas, P., Rusanowska, M., & Wojciszke, B. (2015). The relationship between weather and daily positive emotions: A multilevel approach. Emotion, 15(2), 239-245.
Emmons, R. A., & McCullough, M. E. (2003). Counting blessings versus burdens: An experimental investigation of gratitude and subjective well-being in daily life. Journal of personality and social psychology, 84(2), 377-389.
Wood, A. M., Joseph, S., & Linley, P. A. (2007). Gratitude—A review and theoretical integration. Clinical psychology review, 30(7), 890-905.