"Men jeg sier dere: Elsk deres fiender,
velsign dem som forbanner dere,
gjør godt mot dem som hater dere,
og be for dem som forfølger dere." Matt5,44a
Er Bibelen helt på jordet?
Kan det tenkes noe mer naturstridig enn å elske sine fiender. Dette budet strider vel mot all fornuft. Her må vel Bibelen være helt på jordet?
Nei, jeg er ikke så sikker på det. Hva skjer med oss hvis vi følger dette budet? Ligger det en like stor kraft i dette som i budet om det alltid å takke under alle forhold, selv i motgang. Er det like stor kraft i dette, som i tilgivelse? Kan vi omfavne smerten, så vi tar brodden av den, kan vi legge oss under smerten, så vi forminsker den. Kan vi gå våre fiender i møte, så de mister mye av sin kraft. Ja, det kan vi. Dette er også en åndelig lov som bare kan erkjennes ved å prøve å følge den. Bare ved å prøve den kan du klare å erkjenne at den virker, at den er sann.
Elske våre fiender, velsigne dem som forbanner oss, gjøre godt mot dem som hater oss, og be for dem som forfølger oss.
Klarer vi dette blir vi fylt av kjærlighet i stedet for frykt for våre fiender.
Dette er åndelig psykologi på et høyt plan. Hva skjer med oss når vi virkelig prøver å elske våre fiender. Når vi virkelig prøver å velsigne dem som forbanner oss. Når vi forsøker å gjøre godt mot dem som hater oss, og når vi ber for dem som forfølger oss.
Dette virker ved første øyekast svært defensivt. Men det er det slett ikke. Det er som et slag i ansiktet på det vonde i verden. Du utfordrer det onde, og du utfordrer din egen frykt for disse fiendene.
Det som skjer med oss, er at vi blir fylt av kjærlighet og medynk for våre fiender. Og mennesker vi har en kjærlig holdning til kan vi ikke frykte. Forestill deg at en du ser på som din store rival i forhold til en god jobb eller et annet stort gode. Du ser han legger planer, og gjør anslag mot deg for å rydde deg av veien. Men i stedet for å frykte ham, fienden din, begynner du å velsigne ham. Da vil han opphøre å være din fiende. Da blir han et menneske som du. Lao Tse, den gamle kinesiske vismannen sier:
«Der er ingen større ulykke enn å undervurdere din fiende. Å undervurdere din fiende vil si å tro at han er ond. Hvis du tror det, vil du ødelegge de tre store skatter du har:
Ydmykhet
Tålmodighet
Barmhjertighet
Du blir din egen største fiende.
Når to store krefter står imot hverandre, vil seieren gå til den som avstår fra å kjempe.»
Våre fiender
Det er mye vanskeligere å vise tålmodighet når det er levende mennesker som er opphavet til våre gjenvordigheter. Det er mye vanskeligere å velsigne våre fiender enn å være takknemlige under alle forhold, selv om det egentlig går ut på det samme. Det er også mye lettere å tilgi gamle synder begått mot en, enn å elske våre fiender, enda det egentlig går ut på det samme.
Det er mye lettere å bøye oss under omstendigheter som sykdom og nød, enn å velsigne en menneskelig fiende. En fiendtlig person er det mye lettere å hate enn ulykker, sykdom og nød.
Det er mye vanskeligere å forholde oss til levende mennesker, enn til «skjebnen».
Men kan vi klare dette; å elske våre fiender, velsigne dem som forbanner oss, gjøre godt mot dem som hater oss, og be for dem som forfølger oss, så vil vi selv bli rikelig velsignet.
Når vi får det følgende som et fast tankemønster: Når vi opplever at noen vil skade oss; begynner vi straks å be for dem og velsigne dem, da er vi kommet langt i vår menneskelige utvikling.
Mister kraften til å skade
Derfor er det også så mye mer givende når vi klarer å velsigne den forbanner oss, når vi klarer å be for den som forfølger oss. Klarer vi å gjøre godt mot den som hater oss, vil vi oppdage at hans evne til å skade oss blir betraktelig redusert. Han mister faktisk kraften til å skade oss. På samme måte som vi frir oss fra fortiden ved å tilgi, frir vi oss fra fremtidsfrykten ved å elske våre fiender.
I det øyeblikk vi klarer dette, opplever vi en snev av det fullkomne: Vi føler oss nesten usårbare: Intet ondt kan nå oss!
Vanskelige relasjoner
Har du problemer med andre mennesker? Er de ufølsomme, harde, vanskelige, tverre og umulige å tilfredsstille? Ekle og ukjærlige mot deg. Er dine kolleger på jobben vanskelige?
Da er det tre ting som hjelper! Vanligvis vil New Age bøker om dette tema fortelle deg at det er du som må forandre deg. At det er noe i deg som tiltrekker akkurat disse menneskene. At de bare er speilbilde av dine egne problemer og tankemønstre. At det egentlig er deg det er noe feil med. Om det forholder seg slik tviler jeg på, men jeg vet at følgende resept virker:
Tilgi dette mennesket du har problemer med. Tilgi det alt det gale det har gjort deg opp gjennom hele tiden dere har kjent hverandre. Er det spesielle hendelser du husker som ekstra vanskelige, kan du tilgi dem spesielt. Hvis ikke så bare si til deg selv og kanskje også høyt ut i luften: «Jeg tilgir alt han/hun har gjort meg så lenge jeg har kjent ham/henne.» Tilgivelse er ingen følelse, det er et valg du må ta.
Velsign dette mennesket du har problemer med. Be om at det skal få det godt, at det skal bli velsignet, at det skal få oppleve all slags glede og godhet. Be om at det skal få alle goder på jorden og i himmelen. Be om at det skal få oppleve kjærlighet og vennskap i livet sitt. Be om at det skal få oppleve rikdom, velstand og fremgang i livet sitt. Be om at det skal få gode relasjoner i jobben.
Ros dette mennesket du har problemer med. Gjør ditt aller beste med å finne ting å rose det for. Vær aldri falsk, men si bare ting du virkelig mener. Men gjør ditt ytterste for å finne noe godt ved denne personen. Det er alltid noe godt å si om alle mennesker. Noen gode sider vil du klare å finne ved vedkommende. Ros vedkommende så han/hun hører det. Si det til vedkommende, det gode du finner ved denne personen. Si det ofte. Si det gjerne til andre mennesker også.
Etter hvert vil din kjærlighet prege denne personen, og han eller hun vil strekke seg etter å fortjene til rosen. Enten de føler rosen fortjent eller ikke, så vil vedkommende begynne å reagere på den, og prøve å gjøre seg fortjent til den. Og de foregående trinnene med tilgivelse og velsignelse vil sette deg i mye bedre stand til å finne gode sider ved dette vanskelige mennesket.
Jeg sier ikke at dette er lett, men det virker.
Åndens frukter
I Paulus’ brev til Galaterne finnes noe som kalles en «dydskatalog», dvs. en oppregning av dyder som kan oppnås ved å leve i ånden, som han sier:
Gal 5,22-23 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
Dette er også et godt eksempel på hvordan man kan forstå dette rent psykologisk: Alle som lever i kjærlighet, vil kunne oppleve disse åndens frukter. Enten man er troende kristen eller ikke, vil man kunne oppleve disse velsignelsene. De følger rent (psyko)logisk av et liv i kjærlighet.
Åndelige lover.
Tanker er sjelens frø. Alt begynner som en tanke. Tankene blir til handlinger, som igjen medfører konsekvenser – et liv, godt eller dårlig.
Lykken følger åndelige «naturlover». Prinsippene det er snakk om, er det jeg kaller «åndelige lover». Tilgivelse, takknemlighet, ydmykhet, ikke dømme, elske vår neste osv. Det er sikkert flere slike lover som jeg ikke har som ikke er nevnt her, eller som jeg rukket å bli kjent med. Følger vi disse «psykologiske naturlovene» vil vi kunne få et liv i tilfredshet, og glede. Samvittigheten er vår følelsesmessige forståelse/reaksjon på vår handlemåte. Tanken er den intellektuelle forståelse av vår handlemåte.
Søk ikke lykken,
lag heller et rede for den,
så vil lykken oppsøke deg
på samme måte
som en fugl søker sitt rede,
fordi den hører til der.
Hva sier vitenskapen om dette?
Det finnes faktisk forskning på dette noe spesielle temaet "Elsk dine fiender" og lignende begreper som oppfordrer til å behandle andre med vennlighet og medfølelse, selv om de har skadet oss på en eller annen måte.
En studie publisert i tidsskriftet "Emotion" i 2016, undersøkte hvordan ulike former for medfølelse kunne påvirke vår oppførsel og velvære. Forskerne fant ut at når deltakerne ble bedt om å uttrykke medfølelse for en person som hadde skadet dem, rapporterte de høyere nivåer av positive følelser og mindre negative følelser. Dette indikerer at å uttrykke medfølelse kan bidra til å redusere de negative følelsene vi har mot noen som har skadet oss.
En annen studie publisert i tidsskriftet "Journal of Positive Psychology" i 2014, undersøkte hvordan å praktisere medfølelse mot andre kan påvirke vårt eget velvære. Resultatene viste at deltakerne som deltok i en ukentlig medfølelsestrening i fire uker, rapporterte om høyere nivåer av lykke, tilfredshet med livet og mindre symptomer på angst og depresjon.
En tredje studie publisert i tidsskriftet "Psychological Science" i 2008, undersøkte hvordan å uttrykke takknemlighet mot noen som har skadet oss, kan påvirke vårt forhold til vedkommende. Forskerne fant ut at når deltakerne uttrykte takknemlighet overfor noen som hadde skadet dem, rapporterte de om mer positive følelser og et sterkere ønske om å tilgi vedkommende.
Kilder:
Klimecki, O. M., Leiberg, S., Lamm, C., & Singer, T. (2016). Functional neural plasticity and associated changes in positive affect after compassion training. Emotion, 16(3), 367-375.
Biro, S., & Adriaenssens, L. (2014). The impact of a four-week gratitude intervention on subjective well-being. Journal of Positive Psychology, 9(5), 385-397.
Lambert, N. M., Fincham, F. D., & Graham, S. M. (2009). A changed perspective: How gratitude can affect the relationship between victim and transgressor. Psychological Science, 20(4), 516-522.
Fra tro til innsikt.
Alle disse syv første kapitlene vil virke av rent psykologiske grunner. Man behøver slett ikke være en bokstavtro, tradisjonell kristen som mener at Bibelen er Guds sanne og ufeilbarlige ord, for å kunne oppleve virkningene av tilgivelse, takknemlighet, av å holde dommen tilbake, ved å gå den andre milen osv.
Når du forstår dette, at det virker av rent psykologiske grunner, da er din tro blitt til innsikt, og det blir mye lettere å følge disse oppfordringene fra Bibelen. For da er du i pakt med slik du er skapt. Vi mennesker er skapt for å få det godt, når vi selv er gode. Dette er ikke egoisme, men en innsikt som gjør det lettere for oss å leve i kjærlighet til medmenneskene våre.