Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent - etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
[Én talent tilsvarer 6000 drakmer eller daglønner. = mynt.]
Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger. Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: `Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.` Herren hans svarte: `Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din Herre!`
Også han med to talenter kom fram og sa: `Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.` Herren hans svarte: `Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din Herre!` Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: `Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.` Men herren svarte ham: `Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.
Hvordan kan vi forstå dette?
En mann... som denne lignelsen begynner med, blir i andre lignelser noen ganger formulert slik: Guds rike er å ligne med…
Er vi enige med at vi i denne sammenhengen forstår: «Det er som med en mann som skulle dra utenlands.» at det er Gud det dreier seg om.
Talenter i sin grunnbetydning er jo penger,
I en litt videre betydning kan vi si det er gaver gitt av Gud til menneskene.
I dagligtale betyr "talenter" ting du er flink til, evner du har. Gaver du har fått. Det kan i snevrere betydning dreie seg om spesielle kunstneriske talenter: F. eks Musikalsk talent, dikterisk talent, malerisk talent. Men vi kan også forstå talent i litt videre betydning
Det er denne betydningen skal jeg bruke:
Talenter er generelle gaver vi er født med/har fått av Gud som altså er spesielle ting vi er flinke til:
Jeg skal ikke nevne de ni nådegavene eller de fem tjenestegavene, for de regner jeg med dere kjenner så godt til fra før.
I denne sammenhengen vil jeg heller nevne litt mer "jordiske ting"
Talenter kan være:
At vi er gode til å administrere.
At vi er flinke til et eller flere håndverk:
Snekring, treskjæring, møbelsnekring e.l.
At vi er flinke til kunstnerisk virksomhet:
Maling, musikk/sang, skriving, skuespill/teater, dans osv.
At vi er svært gjestfrie.
At vi er svært glade i å gi av vår overflod.
At vi liker å hjelpe til praktisk der det trengs.
At vi er forlenet med en spesielt stor barmhjertighet.
At vi liker å undervise andre mennesker.
At vi besitter stor visdom.
Det kan sikkert også regner opp mange flere gaver.
Alt dette kan vi med rette kalle talenter. Gaver vi har fått fra Gud.
Enten ved fødsel, eller noe som er blitt utviklet i oss gjennom et langt liv.
På slutten av fortellingen sier mannen:
"Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner." Matt. 25 28-30
Skal vi forstå dette bokstavelig, ville det være en meget streng, ukjærlig og hevnlysten Gud vi har. Men dette er jo en lignelse. En lignelse skal vi alltid ta alvorlig, men aldri bokstavelig.
En annen forståelse av dette:
Vi mennesker er skapt på en slik måte at dersom vi ikke bruker de gavene vi har fått. Dette gjelder enten det er slik at vi frivillig unnlater å ta dem i bruk, eller det er omstendighetene som hindrer oss i å ta dem i bruk.
Hvis vi altså ikke tar i bruk disse gudgitte gavene vi har fått, så vil vi bli mer eller mindre utav oss. Vi vil miste trivselen vi har. Vi vil lett bli deprimerte. Vi vil lide under det å ikke få brukt våre gaver – våre talenter. Vi vil bli deprimerte, mørke til sinns.
Vi blir kastet ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.
Dette ser jeg som et bilde på depresjon. Det er ikke en ond og hevngjerrig Gud som gjør dette, men vi reagerer ut fra måten vi er satt sammen på, måten vi er skapt på. Dette er en rent psykologisk reaksjon.
Jo større og sterkere gaver vi har, desto sterkere depresjon vil vi oppleve. Vi vil havne ut i det mørket hvor de gråter og skjærer tenner. Det er altså vår egen skapte sjel/psyke som forårsaker denne "straffen". Det er ikke en streng eller ond Gud som kaster oss ut i elendigheten.
Men Gud forlanger også noe igjen for de gavene han har gitt oss. Og han vil gjerne ha igjen mer enn han har gitt.
Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Matt. 25,19
Og han sier til den tjeneren som hadde gravd ned sitt talent, altså ikke tatt det i bruk:
Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Matt. 25,27
Å gi Vårherre tilbake med renter, det leser jeg slik: Når vi bruker den eller de gavene vi har fått, så vokser gavene i oss, vi utvikler oss, vi blir flinkere og bedre på akkurat dette området. Vi kan gi Herren tilbake mer enn det vi fikk. Og bruker vi gaven med kjærlighet til omgivelsene, så vil dette være tilbakebetaling nok.
"Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har." Matt. 25,28-29
Det å bli fratatt det lille vi har, leser jeg slik: Om vi ikke bruker de evnene vi har så vil de skrumpe inn, visne og til slutt bli borte. Det er ingen ond og hevngjerrig Gud som fratar oss disse talentene, men vi mister dem som en konsekvens av manglende respekt/bruk for gavene. For at vi ikke tok dem i bruk da vi hadde dem.
Slik tror jeg vi kan lese denne fortellingen om tjenerne og talentene, og den gir oss en liten «advarende pekefinger»:
Vær ikke lettvint med din omgang med de talentene du har fått. Det er viktig at du får anledning til å praktisere det du er flink til, uansett hva det er. Noe er det plass til å få praktisere innenfor menigheten, andre talenter må praktiseres i en annen sammenheng.
Dette er de psykologiske realitetene denne lignelsen taler om.
Hva kan vitenskapen tilføye?
En studie publisert i tidsskriftet "Journal of Happiness Studies" fant at personer som følte at de ikke brukte sine talenter og evner, hadde lavere nivåer av lykke og tilfredshet med livet sammenlignet med de som følte seg i stand til å bruke sine talenter.
Journal of Happiness Studies | Home (springer.com)
Vitenskapen viser at ikke å bruke våre talenter og evner kan ha negative effekter på vår mentale helse og trivsel. Når vi bruker våre talenter, kan vi oppleve en følelse av prestasjon, tilfredshet og økt selvtillit.
På den annen side, når vi unnlater å bruke våre talenter, kan det føre til en følelse av frustrasjon, utilfredshet, og en følelse av å ikke ha en klar retning eller formål i livet. Det kan også føre til stress, angst og depresjon.
Ved å bruke våre talenter kan øke vår følelse av tilknytning og fellesskap med andre som deler samme interesser og lidenskaper. Dette kan igjen føre til økt sosial støtte og forbedret mental helse. Det er derfor viktig for alle mennesker å komme inn i sammenhenger hvor de kan skinne, komme inn i sammenhenger hvor de får anledning og lov til å bruke sine talenter.