Min kristne begynnelse
Jeg er født inn i en arbeiderklassefamilie på 8 barn av foreldre som selv ble kristne først i voksen alder, så vi fikk ingen kristen oppvekst eller oppdragelse. Vi barn, tallrike som vi var, ble svært mye overlatt til oss selv og skolen.
Min kristne karriere begynte da jeg var 54 år gammel.
Som nyfrelst kristen var jeg en svært bokstavtro kristen. Vi nyfrelste og bokstavtro kan lett bli strenge, både overfor oss selv og overfor andre. Vi vil gjerne oppfylle hver tøddel av skriften. Vi oppfatter alt som står i Bibelen som den rene, uforfalskede sannhet. Dette ble også forkynt i alle kristne sammenhenger jeg befant meg i. Bibelen var «Guds inspirerte og ufeilbarlige ord». En autorativ kilde for både liv og lære. Når Bibelen sa:
Matt 18,21-22 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?»
«Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Så skulle man tilgi. Man skulle gjøre som Bibelen sa. Det var viktig for meg å tilgi da.
Når den sa:
1 Tess5,18 takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
Så gjaldt det absolutt alle forhold. Man skulle takke under alle forhold, men ikke nødvendigvis takk for sult og nød. Man skulle takke til tross for sult og nød.
Når det ble fremholdt i:
Matt5,44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere,
så skulle man gjøre det, bokstavelig.
Eller når Bibelen fremholdt:
Matt5,41 Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham.
Men det merkelige var, at når jeg etterlevde disse kristne påbudene, så opplevde jeg en stor frigjøring. Når jeg tilga, merket jeg at jeg ble kvitt masse hevntanker, bitterhet og hat, masse gruff som jeg gikk og bar på, som tilgivelsen frigjorde meg fra. Dette var en erfaring jeg tror alle kan oppleve ved å tilgi urett som er blitt begått mot en.
Det samme gjaldt da jeg prøvde å etterleve det med takknemlighet under alle forhold. Jeg opplevde at verden tok imot meg på en ny og positiv måte. At verden hele tiden smilte til meg, og gjorde den ikke det av seg selv, så fant jeg på en ny måte å se den vonde tingen på som straks satte alt i et bedre lys.
Jeg forsøkte altså å fortolke alt som hendte meg på en positiv måte: «Dette er noe jeg kan lære av» eller «Dette kunne ha vært så mye, mye verre. En slik livsholdning medfører svært mye positive erfaringer. Det er ofte vår egen fortolkning av våre opplevelser som avgjør om vi oppfatter dem som positive, gode eller onde. Mer om dette senere.
Jeg har svært mye å være takknemlig for når det gjelder enkeltpersoner, grupper, organisasjoner og menigheter for det jeg er blitt til i dag. Når jeg nå forlater alle disse, og går min egen vei, må jeg aller først gi full honnør og takk til alle mine venner i forskjellige sammenhenger. Jeg ble fra første stund inkludert i fellesskapet, fikk alltid og alle steder, oppgaver jeg kunne mestre. De var alle gode, kjærlige mennesker som jeg ikke kan få rost nok. Tusen takk til alle dere. Dere vet selv hvem dere er. Det som følger videre i denne boka/teksten er skrevet først og fremst for å klargjøre egne tanker og egen tro: "Min tro er ikke et mål, men en reise."