Hva er religion
Det finnes svært mange definisjoner på religion. Dette er et tema som stadig er levende. Nye forslag kommer rett som det er. Religionsdefi-nisjoner kommer i mange varianter,
Fra den enkleste:
Religion er tro på åndelige vesener.
(Edward Burnett Tyler 1871)
Til de mer kronglete:
Religion er et helhetlig system av trosformer og praksiser relatert til hellige ting, det vil si ting satt til side og forbudt, trosformer og praksiser som forenes i ett enhetlig moralsk samfunn, kalt en kirke, alle dem som hører til den. (Émile Durkheim 1912)
Eller denne:
Religion er et system av symboler som bidrar til å etablere sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere forestillinger som har med virkelighetsoppbygning å gjøre, og ved å ikle disse forestillingene en slik aura av faktisitet at disse stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske. (Clifford Geertz1970) [iv]
For vårt formål i denne boka bruker vi denne hjemmelagede:
De forskjellige religioner er vokst frem for å være en veiviser til Gud, og/eller til et rett/godt åndelig og praktisk liv på jorden?
Hvorfor har vi religion(er). Det synes å være slik at alle kulturer og samfunn har hatt en eller annen form for religion. Alle har trengt en veiviser til en åndelig virkelighet. Noen religioner sikter på å vise oss veien til Gud. Jeg ser at oldtidens kristne kalte sin nye tro for «Veien» i de første tider.
Men dette grunnleggende behovet hos menneskeheten har også ført til mer eller mindre uheldige ting opp gjennom historien. Herskere i oldtiden, f.eks. de egyptiske Faraoene ble sett på som guddommelige. Det samme gjorde romerske keisere. Greske hærførere/erobrere påsto også at de var født av gudeslekt. Dette førte til en dyrking og tilbedelse av levende mennesker som ikke ledet den søkende mot noen Gud.
Et annet trekk ved flere religioner er, at dersom man følger visse regler og handlemåter, visse ritualer, tror visse dogmer, så oppnår man et hinsidig gode. For noen kristendomsforståelser er dette et evig liv i himmelen. For buddhismen er det å slippe å bli gjenfødt igjen, og for muslimene venter også en himmel.
Det muslimske Paradiset beskrives som en evig belønning for de rettferdige troende som har levd et godt og rettskaffent liv i denne verden. Ikke ulikt den kristne himmel.
Åsatroen, vikingenes religion, lovet et liv i Valhall for dem som døde på slagmarken.[4] Valhall blir beskrevet som en stor hall med tak av skjold og vegger av spyd. Her skulle de utvalgte krigerne tilbringe evigheten i kamp og fest sammen med Odin og andre ærefulle krigere. Svært ulikt den kristne himmel.
Noen religioner legger vekt på å dyrke Gud(ene) for å tilfredsstille dem, slik at de siden kan henvende seg til dem for å få hjelp til forskjellige ting. I de eldste religioner tilba man gudene når man trengte hjelp av gudene i krig, for å få en god grøde eller avkom både fra dyr og mennesker. I mange religioner bruker man å ofre til gudene for å få deres støtte i vårt jordiske foretak. For å få tjenlig vær, enten det nå er regn, eller sol, seilevind eller vindstille. Mange steder har man også brukt menneskeoffer for å tilfredsstille Gud(ene).
Man kan henvende seg til Gud for å få en mer personlig hjelp, tilgivelse fra synd, eller f.eks. helbredelse ved sykdom, hjelp ved fattigdom eller andre private og personlige anliggender.
Noen anser religion som det å tro at visse påstander om virkeligheten er sanne. F.eks. at Jesus ble født av en jomfru, uten å involvere en mann. At Jesus døde på korset for våre synder. At Jesus gjenoppsto fra de døde den tredje dagen. At han senere sitter ved Guds høyre hånd, og skal komme tilbake for å dømme levende og døde.
Ved å tro på dette, og flere andre lignende påstander blir man frelst og kommer til himmelen. Disse trosobjektene kan kalles dogmer. De antas å være ubestridelige og ubeviselige læresetninger.
Andre religioner fungerer som veivisere til visdom og et godt liv på jorden. Denne formen for religion kan også inneholde læresetninger. Men til forskjell fra dogmene, må disse læresetningene forstås og anvendes, for å kunne virke. De må forstås og tas i bruk.
Kristendommen inneholder begge muligheter, alt etter lesemåte. Man kan enten fokusere på dogmene, eller man kan forsøke å utvinne visdommen i skriftene.
Religion er altså ikke én ting, men mange forskjellige ting.
Her er en mer lærd versjon som forteller om hva moderne religion kan være:
William James forstår religion først og fremst som personlig erfaring. Begge disse ordene har viktige konsekvenser: at erfaringen er personlig, betyr først og fremst at den er forankret i individets følelsesliv. Vekten på den personlige dimensjonen forsterker forståelsen av religion som forankret i, og rettet mot, individets indre verden. Dette er en forståelse som vi kan se med hensyn til flere ulike fronter. På samsvarer med selvforståelsen i religiøse vekkelses- og fornyelses-bevegelser.v
William James’ definisjon av religion utelater mange av de sosiale aspektene ved forskjellige religioner, men i denne boka fungerer den godt. For det jeg beskriver her er nettopp personlige erfaringer som er forankret i min indre verden. De passer også godt i og med at den tar utgangspunkt i vekkelses- og fornyelsesbevegelser, som jo også er mitt første utgangspunkt.
