Hvordan dannes vår virkelighetsforståelse.
Vår virkelighetsforståelse dannes gjennom en kompleks samspill mellom våre biologiske, emosjonelle, kognitive og sosiale faktorer. Vi tolker og bearbeider sanseinntrykkene våre, og vi bruker tidligere erfaringer og kunnskap til å danne mentale modeller av verden. Disse modellene kan være påvirket av en rekke faktorer, inkludert kultur, sosiale normer, utdanning og personlige erfaringer.
Samtidig vil vår virkelighetsforståelse være påvirket av mange andre faktorer, inkludert våre personlige erfaringer og (barndoms)-opplevelser, vår utdanning, og vår eksponering for ulike perspektiver og ideer gjennom utdannelse, media og sosiale nettverk. Det er derfor viktig å anerkjenne at vår virkelighetsforståelse kan være kompleks og påvirkes av mange ulike faktorer, inkludert vår religiøse tro.
Språk
Språkets begreper er de viktigste byggeklossene vi har når vi skal bygge opp vår virkelighetsforståelse. Det er språket vårt som langt på vei det som konstituerer vår virkelighets-forståelse.
Uten språket med sine begreper, ville vi være som umælende dyr når det gjelder virkelighetsoppfattelse. Vi kunne ikke tenke abstrakt, vi kunne ikke formidlet vår virkelighetsforståelse til andre. Vi kunne knapt hatt en sammenhengende virkelighetsforståelse i det hele tatt.
Språk er den viktigste måten vi kommuniserer og formidler vår oppfattelse av virkeligheten på. Det gir oss muligheten til å sette merkelapper på og beskrive våre erfaringer, vårt indre liv og våre omgivelser, og å forme vår forståelse av verden. Gjennom språk kan vi uttrykke tanker, følelser, holdninger og verdier, og det påvirker hvordan vi tenker, føler og handler.
Derfor kan vi si at språket ikke bare reflekterer vår virkelighet, men også bidrar til å konstituere den. Gjennom vår måte å beskrive og tolke verden på, former vi vår oppfatning av virkeligheten.
Vi danner vår virkelighetsforståelse fordi språket gir oss et verktøy for å uttrykke, tolke og kommunisere våre tanker, ideer og oppfatninger om verden rundt oss. Språket vi bruker, påvirker måten vi tenker på, og påvirker dermed hvordan vi forstår og opplever verden.
Språket vårt kan også påvirke våre kulturelle og sosiale normer og verdier. For eksempel kan språket vi bruker for å beskrive kjønn påvirke hvordan vi tenker om kjønn og seksualitet, og hvordan vi behandler mennesker basert på kjønn. Språket kan også reflektere og forsterke eksisterende maktforhold og ulikheter i samfunnet.
Språket kan også påvirke vår kognitive utvikling og evne til å tenke og resonnere. Språket gir oss et verktøy for å formulere og utveksle komplekse tanker og ideer, og kan dermed påvirke vår evne til å tenke kritisk, vår problemløsning og mulige innovasjon.
Hermeneutikk
Hermeneutikk er et filosofisk begrep som kan oversettes med fortolkningslære/forståelseslære. Den handler først og fremst om å lese og forstå tekster, men den kan også anvendes på å «lese og forstå livet/virkeligheten». Virkeligheten kan vi se på som en personlig forståelse som hvert menneske bygger opp med bakgrunn i egne erfaringer, sine barndomsopplevelser, sin egen kulturbakgrunn, sine kognitive evner, sin utdannelse osv.
Dette gir en virkelighetsforståelse som ikke kan regnes for objektiv sann, men den står for hver enkelt persons subjektive forståelse. Dette er også den eneste virkelig-hetsforståelse vi har – og kan ha. Vi kan aldri bli kvitt vår bakgrunn og våre erfaringer, og ingen forståelse kan starte helt fra grunnen av. Den bygger seg opp etter hvert som vi vokser til. Den endres gjennom nye erfaringer og kunnskaper vi erverver oss. Men kanskje finnes det også en kjerne som vanskelig lar seg endre, hvem vet?
Måten denne oppbygning av forståelse kalles av noen for den «Den hermeneutiske sirkel».
Ifølge den hermeneutiske sirkelen er forståelsen av et tekstlig verk en iterativ[1] prosess som beveger seg frem og tilbake mellom helhet og deler. Sirkelen illustrerer samspillet mellom de to nivåene av fortolkning.
Selve sirkelen kan beskrives som følger:
Forforståelse: Når vi nærmer oss en tekst, bringer vi med oss vår egen forforståelse, som er formet av våre erfaringer, verdier, kunnskap og kulturelle bakgrunn. Denne for-forståelsen[2] påvirker vår tolkning av verket.
Lesning eller observasjon: Vi begynner med å lese verket i sin helhet. Vi tar inn over oss de overordnede temaene, strukturen og sammenhengen.
Identifisering av detaljer: Etter å ha fått et overblikk, fokuserer vi på de mindre detaljene i verket. Dette kan være språklige elementer, symbolske referanser, visuelle detaljer eller stilistiske trekk.
Tolking og analyse: Vi begynner å tolke og analysere de detaljene vi har identifisert. Vi forsøker å forstå deres betydning og hvordan de bidrar til helheten.
Tilbakeføring til helheten: Basert på vår tolkning av detaljene, re-evaluerer vi helheten av verket. Vi justerer vår oppfatning og forståelse basert på den innsikten vi har fått.
Ny forståelse: Denne nye forståelsen blir deretter brukt som utgangspunkt for en dypere tolkning av verket. Prosessen med å gå rundt sirkelen gjentas flere ganger, og hver gang blir vår forståelse mer nyansert og kompleks.
Den hermeneutiske sirkelen understreker at vår tolkning av et tekstlig verk er en dynamisk prosess. Vår forståelse er ikke statisk, men utvikler seg gjennom en gjentakende tilnærming mellom helheten og detaljene. Hver ny runde med tolkning og analyse gir oss dypere innsikt og en mer sofistikert forståelse av verket.[i]
Slik er det også med vår virkelighetsoppfatning. Den bygges opp av vår tolkning av våre opplevelser og erfaringer, gjennom lesning og utdannelse. Nye erfaringer får oss til å revurdere tidligere standpunkt, tro og trosforestillinger.
Barndom
Barndomsopplevelser har en stor innvirkning på vår virkelighets-oppfatning, fordi det er i barndommen at vi lærer grunnleggende begreper om verden og danner våre første forståelser av virkeligheten..
Våre foreldre og omsorgspersoner spiller en stor rolle i vår tidlige utvikling og kan forme vår oppfatning av verden. De kan lære oss å være trygge eller engstelige, optimistiske eller pessimistiske, og kan påvirke vår oppfatning av hva som er viktig og verdifullt. Vi kan lett bli et speilbilde av våre foreldre/omsorgspersoner på den måten at vi kopierer dem. Er de trygge, blir vi trygge. Er de hissige, blir vi lettere hissige, osv. dette er naturligvis ikke noe som må følge oss hele livet, men det kan prege vår oss i vår barndom og ungdom, til vi blir voksne nok til å ta itu med vår utrygghet, hissighet osv.
Vår oppvekst foregår i en bestemt kultur eller samfunn. Det vil påvirke vår virkelighetsoppfatning, og være med å forme våre verdier og holdninger. Vi lærer å se verden på en bestemt måte, og å vurdere hendelser og situasjoner ut fra de normene og verdiene som er vanlige i vårt samfunn.
Våre tidlige erfaringer vil også påvirke vår virkelighetsoppfatning. Hvis en person har opplevd mye utrygghet og usikkerhet i barndommen, vil det påvirke deres oppfatning mer eller mindre av at verden er et farlig og usikkert sted. På den annen side, hvis en person har hatt en trygg og stabil barndom, vil de lettere få en mer optimistisk og tillitsfull syn på verden.
Våre tidlige sosiale erfaringer vil også påvirke vår oppfatning av verden og hvordan vi samhandler med andre mennesker. Hvis en person har opplevd mye avvisning eller traumer i barndommen, kan det føre til at de er mer tilbakeholdne eller mistenksomme overfor andre mennesker. På den annen side, hvis en person har hatt positive og støttende relasjoner i barndommen, kan de ha en mer positiv holdning til andre og være mer villige til å åpne seg og være sårbar.
Det er viktig å huske at selv om barndomsopplevelser kan ha en sterk innvirkning på vår virkelighetsoppfatning, betyr ikke det at de er en absolutt bestemmende faktor. Mennesker har muligheten til å reflektere over sine tidligere erfaringer, lære av dem og utvikle seg over tid.
Våre opplevelser og hvordan vi tolker og lærer av dem, vil også være påvirket av faktorer som personlighet, kognitiv utvikling, utdannelse og livserfaringer senere i livet. Vår forståelse av verden vil som regel endres og utvikles gjennom livet, avhengig av våre erfaringer, mellommenneskelige forhold og endringer i vårt miljø. Likevel kan barndomsopplevelser ha en så sterk innvirkning på vår tidlige oppfatning av verden at den danner grunnlaget for senere oppfatninger og holdninger langt inn i voksen alder, og kanskje hele livet med..
Erfaringer
Våre opplevelser, både positive og negative, gir oss innsikt i verden rundt oss og gir oss muligheten til å danne våre egne meninger og holdninger. Våre erfaringer påvirker også hvordan vi tolker og oppfatter informasjon som vi blir eksponert for. For eksempel, hvis en person har opplevd traumer eller har hatt en negativ opplevelse i fortiden, kan det påvirke deres oppfattelse av visse hendelser eller situasjoner senere i livet. Nøytrale hendelser kan bli tolket negativt i lys av tidligere opplevelser. På samme måte kan positive opplevelser føre til en mer optimistisk og positiv holdning.
For eksempel en person som har opplevd urettferdighet eller diskriminering kan ha en sterkere overbevisning om viktigheten av likestilling og rettferdighet. Det er viktig å huske at våre personlige erfaringer ikke alltid er representativ for virkeligheten, og at de er begrenset av vår egen subjektivitet og vårt personlige perspektiv. Det er derfor viktig å prøve å forstå og respektere andres opplevelser og perspektiver for å få en bredere forståelse av virkeligheten.
Hver person har en unik oppfattelse av verden basert på sine erfaringer, og disse erfaringene kan fargelegge hvordan vi oppfatter og tolker informasjon. For eksempel kan to personer som ser den samme hendelsen ha vidt forskjellige oppfatninger av hva som skjedde basert på deres tidligere erfaringer og perspektiver.
Vi lærer mye av våre tidligere opplevelser og bruker denne informasjonen til å danne våre egne meninger og holdninger. For eksempel kan en person som har opplevd fattigdom og marginalisering ha en sterkere overbevisning om viktigheten av sosial rettferdighet. Erfaringer vi gjør kan også påvirke hvordan vi opptrer i verden.
Vi kan bruke vår kunnskap og erfaring til å ta beslutninger og handle på en bestemt måte. For eksempel kan en person som har opplevd mobbing være mer tilbøyelig til å støtte antimobbearbeid og aktivt bekjempe mobbing.
Vår tidligere kunnskap og erfaring vil påvirke hvordan vi forstår og tolker nye opplevelser og informasjon. For eksempel kan en person som har opplevd krig og konflikt være mer følsom overfor lignende hendelser og ha en dypere forståelse av deres konsekvenser.
Det er viktig å erkjenne at vår virkelighetsforståelse aldri er objektiv og fullstendig. Vår kunnskap og erfaring er begrenset av vår subjektivitet og perspektiv, og vi kan ha blinde flekker som begrenser vår forståelse. Alt dette er egentlig selvfølgeligheter, men vi trenger noen ganger å bli minnet på dem.
Kognitive evner
Med kognitive evner mener vi mentale prosesser som oppfatning, tenkning, hukommelse, språk og oppmerk-somhet. Vårt kognitive utviklingsnivå som barn og senere voksen vil også påvirke vår virkelighetsoppfatning. Vi kan ha begrenset forståelse av komplekse begreper eller sammenhenger, og vår forståelse kan være basert på forenklinger og generaliseringer. Dette kan ha en langvarig innvirkning på vår forståelse av verden. Våre kognitive evner spiller en viktig rolle i vår virkelighets-forståelse. Disse evnene påvirker hvordan vi tar inn, bearbeider og tolker informasjon fra verden rundt oss.
God eller dårlig hukommelse påvirker også hvordan vi oppfatter tidligere hendelser og opplevelser. Hukommelsen vår er for øvrig ikke alltid pålitelig, og kan være utsatt for feil og forvrengninger. Derfor kan våre minner om fortiden være unøyaktige eller direkte falske.
Hvordan vi tenker og løser problemer. Hvordan vi bruker vår kunnskap og erfaring til å trekke konklusjoner og ta beslutninger om verden rundt oss vil ha innflytelse på vår virkelighetsoppfatning. Enkelte ganger kan vår tenkning være feilaktig eller begrenset av våre egne antagelser og forutinntatte oppfatninger.
Våre kognitive evner spiller en avgjørende rolle i hvordan vi oppfatter, bearbeider og forstår informasjonen vi mottar fra verden rundt oss.
Religiøs tro
Er vi troende, vil vår tro spille en meget, meget viktig rolle i fortolkningen av vår virkelighet. Troen vår vil spille en betydelig rolle i dannelse av vår virkelighetsforståelse, spesielt når det kommer til spørsmål om eksistensielle og metafysiske temaer.
Religion kan påvirke hvordan vi forstår vår plass i verden, vår mening med livet, og hva som skjer etter døden. Religiøse overbevisninger vil også påvirke hvordan vi oppfatter og tolker hendelser i vår daglige liv.
Vår tro vil gi oss en ramme for å forstå vår eksistens, våre relasjoner til andre mennesker og vår plass i verden. Store samfunns-hendelser som 2011 angrepet på Utøya er blitt av noen tolket som Guds straffedom over det ugudelige Arbeiderpartiet. Det store jordskjelvet i Lisboa i 1755, som krevde titusener av menneskeliv, ble også tolket som en straffedom for ugudelighet i samtiden. Heldigvis er det bare et lite fåtall av nåtidens religiøse mennesker som forfaller til slike tolkninger. Imidlertid vil ikke alle mennesker med en religiøs tro ha den samme virkelighetsforståelsen. Selv innenfor en enkelt religion vil det være variasjoner i oppfatningen av ulike aspekter av virkeligheten.
Religiøse opplevelser.
Vår tro vil påvirke hvordan vi tolker og forstår religiøse opplevelser, altså vår indre virkelighet. For det første kan vår tro påvirke hvilke opplevelser vi forventer å ha. For eksempel kan en person som tror på mirakler, være mer tilbøyelig til å tolke en spontan helbredelse som et mirakel, mens en person som ikke tror på mirakler, kan være mer tilbøyelig til å lete etter alternative forklaringer.
Vår tro vil påvirke hvordan vi tolker og forstår en åndelig opplevelse i. For eksempel kan to personer ha en lignende opplevelse av å føle seg åndelig opplyst, men tolke denne opplevelsen forskjellig basert på deres religiøse tro. En person kan se det som et tegn på guddommelig velsignelse og nærvær, mens en annen person kan oppleve at de har fått en dypere forståelse av seg selv. Hvis vi har en bestemt tro, kan vi være mer tilbøyelige til å tolke andre menneskers opplevelser gjennom vårt eget verdenssyn.
Videre kan vår tro påvirke hvordan vi forholder oss til ulike religiøse autoriteter og deres tolkning av religiøse opplevelser.
Det er viktig å huske at tolkning av religiøse opplevelser er en subjektiv prosess og at det ikke finnes noen "riktig" tolkning. Det er derfor viktig å ha et åpent sinn og respektere andre menneskers tolkninger.
Troen konstituerer virkeligheten.
(Religiøs) tro vil - og må - forme vår oppfatning av virkeligheten ved å gi et rammeverk for å forstå verden og vår plass i den. Dette rammeverket vil påvirke våre verdier, holdninger og beslutninger, og det vil føre til et spesielt perspektiv på livet og hendelsene. I tillegg kan religiøse praksiser og ritualer, f.eks voksendåp eller bønn for syke skape en følelse av fellesskap og forsterke trossystemet, og forme vår virkelighetsoppfatning ytterligere.
Disse ulike trosoppfatningene kan ha en betydelig innvirkning på hva vi opplever og hvordan vi gir mening til våre opplevelser. Det er troen som konstituerer min virkelig-hetsforståelse.
Min tro bestemmer min fortolkning av virkeligheten. Min virkelig-hetsforståelse hviler for en stor del på tro.
Når man i gamle dager trodde på tusser og troll. Ja, for man trodde virkelig på dem. Så gjorde denne troen seg gjeldende på en slik måte at man kunne møte både huldra, nøkken og fjøsnissen i levende live.
Trodde man fullt og fast på huldra, kunne en ensom gutt risikere møte nettopp henne på en vandring i skogen.
I «gamle dager» måtte man også gjøre forskjellige rituelle ting for ikke å fornærme fjøsnissen. Han kunne i så fall kaste sykdom på folk og fe. Og ble ei ku syk, så måtte spørre seg selv:
«Hva har jeg gjort for å fornærme nissefar?»
Man kan tenke seg et menneske fra den tiden gå langs en halvmørk sti i skogen. Lenger fremme ser han et troll stå med sprikende armer klar til å kaste seg over ham. Men dette er en uredd mann, så han går videre. Når han nærmer seg trollet, ser han at det bare er en forvokst buskfuru. Hadde han ikke trodd at troll eksisterte, kunne han heller ikke «sett» trollet. Da kunne han sett f. eks en mann, eller han kunne sett, som sant var, en forkrøplet og vissen furu.
En annen mann, ikke så modig som den første, ville ha snudd raskt og sprunget for livet, for siden å sverge på at han hadde møtt et virkelig troll i skogen.
I tidligere, katolske tider trodde man fullt og fast på skjærsilden som en rensende instans før man kunne komme inn i himmelen. Det var det stedet man måtte gjøre opp for sine synder før man kunne komme inn i himmelen (Latin: Purgatorium = Rensende ild)
Dette var en rotfestet tro særlig i det middelalderske kristensinn. Man trodde at en messe i kirken for en avdød slektning kunne hjelpe ham raskere gjennom skjærsilden. I noen tilfeller ble det også betalt for å få i stand slike messer. Dette var en fast tro; slik var det i den virkelige, åndelige verden, mente man. Skjærsilden var et sted for renselse fra all urenhet og synd.
I dag kan man trekke på smilebåndet av en slik tro, men det viser i alle fall hvordan troen konstituerer virkeligheten for oss.
Tror du på spøkelser og gjenferd, vil du også ha mulighet for å bli plaget av dem. Om du gjentatte netter opplever at noen rister i sengen din, og du våkner og slår opp øynene, men ser ingen, kan du fortolke denne hendelsen som forårsaket av et plagsomt gjenferd.
Hvis du derimot ikke tror på spøkelser eller gjenferd, er dette som forklaring på hendelsen utelukket. Du blir nødt til å finne en annen forklaring, for i din virkelighet finnes det ikke spøkelser eller gjenferd.
Det vi innerst inne tror på av hele vårt hjerte, vil ubønnhørlig forme vår virkelighet. Og all vår virkelighet foregår i vårt indre. Vi har aldri direkte kontakt med den ytre virkelighet annet enn gjennom sansene.
All kontakt med den ytre virkelighet skjer gjennom sansene, og vi er avhengig av vår fortolkning av denne sansede virkeligheten. Det samme gjelder vår indre virkelighet. Vi kan ha syner, visjoner og andre indre opplevelser som vi må fortolke. Og særlig slike indre opplevelser har vi en tendens til å fortolke ifølge vår religiøse/kristne tro. Det kan være fanden som plager oss, eller den Hellige ånd som velsigner oss.
Selv om vi nå i dag trekker på skuldrene, av fortidens tro og overtro, hva vil kristne mennesker tenke om 100-200 år når det gjelder vår tids kristne tro og vår fortolkning av virkeligheten?
Mitt Gudsbilde dannes av min tro. Tror jeg på en straffende Gud, så vil jeg se hans straff mange steder i verden og kanskje også i mitt eget liv. Tror jeg på en kjærlig Gud vil jeg høyst sannsynlig oppleve mye kjærlighet og velsignelser i livet mitt. Tror vi på en Gud som griper inn i verden som svar på menneskenes bønner, vil vi ofte tolke hendelser i våre liv som en inngripen fra Gud. Ofte som svar på bønner. En som ikke har en slik tro, vil lete etter andre forklaringer på samme fenomen.
Alt som ikke passer inn i vår tilvante måte å tenke på blir lett avvist. Tingene må passe inn i en referanseramme som har dannet seg ved tidligere opplevelser, minner og erfaringer.
Vi er ikke passive mottakere av verden og dens fenomener. Vi fortolker dem aktivt. Fortolkningene baserer seg på fordommer og forventninger. Ting som ikke passer inn sammen med våre forutbestemte forestillinger blir ofte bare avvist.
Vi har gjerne en fast måte å tenke og vurdere på. Disse måtene blir forsterket hele tiden av nye ting som aksepteres og går inn som nye fakta eller sannheter i våre allerede fastlagte rammer. Her er det viktig at den hermeneutiske sirkel får virke inn på vår og være med å danne vår virkelighet i lys av nye erfaringer.
Vi har en sterk tendens til å tro at slik vi oppfatter verden, slik er den. Men det vi har, er bare vår fortolkning av verden omkring oss.
Vår individuelle, nasjonale og kulturelle arv og bakgrunn blir bestemmende for vår intellektuelle synsrand, vår «horisont».[ii]
Enkelte ganger må vi snu vår egen verden og tenkemåte opp ned. Dette kalles et «paradigmeskifte»[3] Vi skifter referanseramme i lys av fakta som ikke lar seg avvise.
Da Kopernikus påsto at det ikke var jorden som var sentrum i universet vårt, men solen - at jorden beveget seg rundt solen, ble han anklaget for kjetteri. Dette kan kalles et paradigmeskifte. Vi fikk enda et nytt paradigmeskifte da Galileo påsto at heller ikke solen var sentrum i universet, men bare et enkelt himmellegeme blant mange andre. Den som innfører nye tenkemåter, blir sjelden hedret av sin samtid.
Kirken hadde enerett på sannheten, og makt til å henrette de som drev med kjetteri. Jo lenger ett tankesett blir stående uimotsagt, desto mer tillegges den sannhetskraft.
Det er først når vi setter spørsmålstegn ved vår egen tro, våre egne oppfatninger av hvordan ting henger sammen at vi kan oppnå større åndelig innsikt. Det er tvilen som har brakt menneskeheten fremover. Tvilen danner ny tro som er riktigere, mer i samsvar med realitetene. Hvor lenge siden er det du endret deler av ditt ståsted. Dette lille kapitelet kan oppsummeres på en mer vitenskapelig måte:
Tro, forstått som en kognitivt artikulert fortolkning av virkeligheten, er i en viss forstand er en betingelse for hvilke erfaringer du har. Dette er en måte å tenke på, som støttes av at vi alltid tolker våre erfaringer ved hjelp av etablerte eksisterende fortolkningsressurser.[iii]