Hva har skjedd med den vestlige verden? Den har gått fra å være en samling nasjoner, hvor det var nesten umulig ikke å tro på Gud, til å bli en rekke land hvor det nesten er umulig å tro på Gud?
For 4-500 år siden var det en selvfølge å tro på Gud. Det fantes knapt et menneske som ikke trodde på Gud i en eller annen form. Gud ble brukt som forklaring på verdens tilblivelse og menneskets tilstedeværelse på jorden.
Riktignok tok Luthers til orde mot pavekirken, men han avsatte slett ikke Gud eller erklærte ham for død. Gud var minst like viktig for Luther som for Paven.
Hva har skjedd med de moderne, europeiske statene hvor den kristne troen er i så sterk tilbakegang.
Er vi blitt så rike og velstående at vi ikke lenger trenger en Gud i livet vårt. Har vi fått en vitenskap som forklarer verden og universet tilblivelse uten å behøve en Gud, som er skaper eller opprettholder av verden. Er ikke Gud lenger nødvendig som forklaringsmodell for hvordan verden, universet og alt som lever er blitt til?
De fleste nordmenn har fått en skolering og utdannelse som gjør at vi ikke uten videre kan tro på overnaturlige ting, som jomfrufødsel, gå på vannet, å mette 5000 mennesker med to fisker og fem brød. De fleste nordmenn tror ikke uten videre på gjenoppvekkingen av Lasarus fra de døde. De fleste tviler på Jesu oppstandelse og himmelfart. De fleste tror absolutt ikke på påstanden om at jorden, med planter, dyr og mennesker ble skapt på 7 dager.
Vi nordmenn tror på Big Bang, vi tror på Darwins utviklingslære. De fleste av oss søker legevitenskapen fremfor helbredelse ved bønn. Kort sagt: De fleste tror ikke Bibelen eller kristendommen har så mye å si oss om livet, verden og universet.
Betingelsen for å ha en kristen tro har forandret seg radikalt i vårt moderne samfunn. Fra å være et folk av uskolerte bønder, gårdsgutter og tjenestejenter, fiskere, snekkere og smeder, kokker og bakere, og noen få rikinger, har Vesten blitt en samling nasjoner med en høy grad av akademikere.
I dag er det nesten like alminnelig å ha en høyskoleutdannelse som det i tidligere tider var alminnelig å ha syv sammenhengende år på grunnskolen. Da var universitets- og høyskoleutdannelse forbeholdt en svært liten del av befolkningen.
Samfunnsutvikling som har gått sakte, men sikkert i retning av mer opplysning, mer faktabasert innsikt i verden. Overtroen mister mer og mer sitt grep om sinnet.
Kristendommen, i sin bokstavelige fortolkning, blir overflødig som tolkningsramme for menneskets- og universets skapelse. Vi er blitt et sekulært samfunn.
Etter revolusjonen i Russland forsøkte den nye Sovjet-regime å forby religionen. Den var «opium for folket».
De klarte imidlertid ikke å gjøre kål på den russisk-ortodokse kirke. Og dagens nye «tsar» Putin, samarbeider med denne kirken.
Sekularisering, dvs. prosessen der religiøs tro, praksis og institusjoner avtar i betydning i et samfunn, og ikke-religiøse verdier og normer blir mer utbredt. Dette har manifestert seg på ulike måter, for eksempel en nedgang i kirkesøkningen, nedgang i oppmøte i frimenigheter, avskaffelse av kristendom som eget fag i skolen, og den økende innflytelsen fra vitenskapelig og rasjonell tenkning.
I Norge har sekulariseringen manifestert seg i flere tiår, med nedgang i de fleste religiøse aktiviteter, og økning i ikke-religiøse verdier. Norge har etter hvert klart å skille stat fra og kirke og det har vært en økende trend mot sekularisme og individualisme de siste årene. Andelen nordmenn som identifiserer seg som religiøse har vært synkende, og det er en økende aksept for sekulære verdier som menneskerettigheter og likestilling.
På den annen side er fremveksten av ny spiritualitet eller «nyåndelighet» et fenomen som representerer en økende interesse for alternative former for spiritualitet og religiøse uttrykk. Dette kan inkludere praksis som meditasjon, yoga og åndelig helbredelse, samt en fornyet interesse for tradisjonell åndelig praksis og trossystemer. Denne trenden blir sett på som et svar på den opplevde mangelen på mening og fellesskap i et sekulært, materialistisk samfunn.
Eksempler på fremveksten av ny spiritualitet inkluderer veksten av oppmerksomhets- og velværepraksis, den økende populariteten til new age-spiritualitet og alternative former for helbredelse, og gjenopplivingen av tradisjonelle spirituelle praksiser som urfolks-spiritualiteter, hedenskap og spiritualisme. Disse trendene antyder at folk søker alternative former for mening, forbindelse og åndelig oppfyllelse i en verden i rask endring.
En annen ting er også at mange kristne idealer har fått en rotfestet plass i det sekulære menneske. Dyder som sannhet, nestekjærlighet, ærlighet, tillit, offervilje osv. er fremdeles levende i en stor del av befolkningen. Det er vel dette politikerne kaller vår kristne kulturelle arv. Disse fenomenene avviker fra hovedtendensen som går i retning av mer og mer sekularisering av samfunnet.
Bokstavtro lesning
Språk er en av de viktigste måtene vi kommuniserer og formidler vår oppfattelse av virkeligheten på. Det gir oss muligheten til å sette ord og beskrive våre erfaringer og omgivelser, og å forme vår forståelse av verden. Gjennom språk kan vi uttrykke tanker, følelser, holdninger og verdier, og det påvirker oss i hvordan vi tenker, føler og handler.
Språk vil også forme våre oppfatninger ved å påvirke hva vi legger vekt på og hva vi ser som relevant. For eksempel, ved å bruke bestemte ord og uttrykk, kan vi fremheve eller skjule visse aspekter av en situasjon, og på denne måten påvirke hvordan vi oppfatter den.
Derfor kan man si at språket ikke bare reflekterer vår virkelighet, men også bidrar til å konstituere den. Gjennom vår måte å beskrive og tolke verden på, former vi vår oppfatning av virkeligheten.
Kunnskapen og forståelsen av det kristne språket er svært varierende i Norge. Dette gjelder ikke bare ikke-kristne folk. Det gjelder i høy grad kristne mennesker også. Språket er fundamentalt for alle religioner, også den kristne.[vii]
Hva de forskjellige kristne begrepene betyr og hvordan de norske ordene skal tolkes, er viktig for forståelsen av hva kristendommen dreier seg om. Uten en rett forståelse av ordene og språket, blir oppfattelsen av det kristne budskap i beste fall dårlig, i verste fall helt misforstått.
Vi kristne bruker disse begrepene og idéene fra Bibelen som grunnlaget for forståelsen av vår tro. Det språket vi bruker uttrykker vår tro. Vi må forstå betydningen av det vi leser, og det vi hører i menigheten og kirken, ellers er vi som analfabeter å regne.
Å være kristen betyr i høy grad å forstå, å bruke og bli påvirket og formet av dette bibelske språket. Når ikke-kristne skal gjengi det de tror kristendommen dreier seg om, blir det ofte en forkvaklet forståelse som kommer til uttrykk. Mange ikke-kristne oppfatter kristne mennesker som dumme, selvrettferdige, intolerante og overtroiske mennesker.
Hvis du fikk spørsmålet:
«Hvorfor bør du bli en kristen?» eller «Hva er det sentrale budskapet i bibelens evangelier? Så ville du kanskje svare noe henimot det følgende:
«Det sentrale kristne budskapet er: At Jesus døde på korset for våre synder, så vi kunne bli frelst og komme til himmelen. Hvis vi ikke blir frelst kan vi risikere å havne i helvete. Livet har to utganger. En til himmelen og den andre til helvete.»
Hvis dette er noe i nærheten av svaret du ville gitt, så har du gjort kristendommen til å bli et spørsmål om himmel eller helvete. Synd er sentralt i denne oppfatningen. Vi må få tilgivelse for våre synder. Derfor måtte Jesus dø på korset for at vi skulle gå fri. For at vi skulle komme inn i himmelen. Dette var engang for meg, og er for mange kristne det viktigste ved troen. Tro for å unngå å havne i helvete. (Troen frelser.)
Mange holder Bibelen for å være er Guds inspirerte og ufeilbarlige ord. Dette fører igjen til at å tro for dem, betyr å holde en viss mengde bibelske utsagn for sanne. Dette er dogmene[9] i religionen.
Svaret som er antydet over, har karakter av dogme. Absolutte sannhet. Dette er den tradisjonelle, lavkirkelige kristendom. Da blir det også spørsmål om å ha den rette tro. Våre bønner og prekener preges av denne bokstavelige troen. Vår felles kommunikasjon forsterker denne troen på frelsen, syndsforlatelsen, himmelen og helvete. Tror du annerledes enn dette, kan man lett blir mistenkt for å ikke være en ordentlig kristen. I eldre tider ville den som ikke trodde på dette bli kalt en kjetter.
Forstått annerledes kan den kristne Bibel være fullt av visdom, innsikt i menneskenaturen, en veiviser for holdning og handling ut fra en dypere forståelse av de bibelske ord, i stedet for at man holder seg til en rekke utsagn som serverer sannheten ferdigtygd på et sølvfat.
Denne bokstavtro lesningen holdes frem som den eneste riktige forståelse av nøkkelbegreper i Bibelen. Dessuten påstår man at Bibelen er Guds inspirert og ufeilbarlige ord. Da kan man ende opp med tro på at verden ble skapt på seks dager og på den syvende hvilte Gud. Man tror at skapelsesberetningen skal oppfattes bokstavelig. Man tror bokstavelig på at Eva ble forledet av en snakkende slange til å gi Adam å smake et eple i Edens Have. Man kan risikere å måtte rive ut det høyre øye om det lokker oss:
Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Matt 5,29
Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Matt 18,8
Skulle man ta dette bokstavelig ville det være mange halvblinde enarmede og halte i Guds rike, for hvem har ikke blitt fristet og falt?
…som skriftfortolker fikk Origenes stort ry, det er da særlig som allegorisk fortolker han utmerket seg. Skriften har en tredobbelt mening: den bokstavelige, den sjelelige (moralske) og den åndelige (allegoriske), den siste er den dypeste, den egentlige mening: «vinløvet må trekkes til side for at druene kan komme til syne».[viii]
Lesemåte i frimenighetene.
Ofte vil den bokstavelige lesemåten være begrensende. Man kan gå glipp av mye og viktig innhold i skriften, dersom den bokstavelige lesemåten blir den eneste gyldige lesemåten.
De forskjellige menighetene tar ofte denne lesemåten som den eneste mulige lesemåte, så da er det ikke rart at vanlige menighetsmedlem-mer og holder seg til denne lesemåten. Men problemet er at denne måten kan stenge av for en bedre forståelse av teksten.
Ved en ny lesemåte, kan skriften åpne opp for en større og mer omfattende forståelse. Man kan få tanker om at kristendommen inneholder et større og mer omfattende budskap enn det å bli frelst og komme inn i himmelen.
Kristendommen inneholder også budskap om måter å leve rett på, ikke for å sikre seg innpass i himmelen, men for å få et godt liv på jorden. Dette åpner den psykologiske lesemåten for.
Kristendom og overtro.
Er det mulig å være kristen uten å tro på jomfrufødselen som konkret, historisk hendelse? Er det mulig å være kristen uten å tro på vinunderet som en faktisk hendelse? Er det mulig å tro på Jesus uten å tro at fortellingen om å mette 5000 med to fisker og fem brød var en historisk korrekt fortelling. Ja, mener jeg. Alle disse fortellingen kan leses på en annen måte enn den bokstavelige.
Hvis man fokuserer mer på Bibelens kjærlighetsbudskap enn på trusselen om evig pine i helvete, kan man godt se bort fra tanken at evangeliene inneholder historiske korrekte fortellinger. Det at evangeliene ikke er historisk sanne, er et vanlig syn blant de aller fleste forskere som befatter seg med det Nye testamentet.
Evangeliene er derfor ikke historisk pålitelige, objektive og saklige fremstillinger av Jesu liv i vitenskapelig forstand. [ix]
Vi trenger mer fokus på hva kristentroen gir av bedre liv på jorden. Men trenger vi Gud, når det bare gjelder psykologi? Gud er kjærlighet. Vi trenger å ha en fast tro på den Guddommelige kjærlighetens forandrende kraft. Uten den troen, er vi like langt – eller kort.
Evangelienes budskap.
Ved en nøyere lesing av Evangeliene kan det oppstå ny forståelse av det kristne budskap. Forståelsen av at det viktigste er å bli frelst og komme til himmelen – å unngå helvete, kan slå sprekker.
Kanskje Evangeliene inneholder et budskap om å leve et kjærlig liv på jorden, her og nå, og at dette er hovedbudskapet. Kanskje er det kjærligheten som er selve frelsen ved den psykologiske virkningen utøvelse av kjærlighet har. «Den som er god, får det godt».
Siwasiw
Siwasiw er et etiopisk ord med mange betydningsnyanser. En av disse nyansene er å peke på den dobbelte betydning skriften kan ha: Voks og gull. Den overflatiske (bokstavelige) betydning kalles voks, men den dypere betydning kalles gull. Denne bruken av ordet kommer av måten gullfigurer lages på. Man lager en voksmodell av figuren, som blir pakket inn i myk leire. Når leiren er tørket, brennes den og den smeltede voksen tappes av gjennom en åpning. Åpningen brukes deretter til å fylle smeltet gull inn. Slik støpes gullfigurer.
På utsiden ser de like ut, men det verdifulle ligger i den dypere lesemåten.[x]
På samme måte kan vi se på Jesus. Han hadde en fysisk form, men det viktigste med ham var som bærer av Guds kjærlighet. Vi kan også se på mange bibeltekster som har en språklig utforming som peker videre mot en åndelig sannhet. Eks. Gå på vannet. Gjøre vann til vin. Helbrede synet til en mann.
Forvirring om den rette tro.
Det er nytteløst å søke etter den ene sanne tro. Det beste vi kan regne med er å finne frem til en tro som gjør oss til bedre mennesker.
Men – kan du innvende: Den Hellige Ånd leder oss til åpenbaring av skriften. Den vil vise oss sannheten.
Problemet er bare det at dette kan gi like mange forskjellige «trosfortolkninger» som om vi ikke blander inn Den Hellige Ånd.
Hvorfor strides man om hva som er den eneste sanne tro? Er det fordi vi har en tendens til å overta den tradisjonelle tro, den som blir overlevert oss fra vår foreldregenerasjon? Uten at vi stiller spørsmål ved dette som jo er vår barnetro.
Vi blir jo opplært i hva Gud er, hva Bibelen sier vi skal gjøre. Hvem Jesus er. At vi må følge ham ellers kommer vi i helvete når vi dør. Vi stiller ofte ikke noen dype spørsmål ved vår tradisjonelt overleverte tro.
De er heldige de som kommer til tro i voksen alder. De kan være mer kritiske til den overleverte tradisjon. Barnetroen er ofte ikke et godt nok fundament for voksne mennesker. Jeg siterer igjen Paulus:
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. 1 Kor13,11
Det mange mennesker er enige om, får lett preg av å være sannhet.
Men det synes som om menneskene aldri kan bli enige om hva som er rett lære. Hva om man heller gikk på leting etter hva som er et godt/kjærlig/sant liv, i stedet for å strides om hva som er rett tro? Det må da være lettere å enes om hva som er et godt liv? Evangeliene lærer oss å elske hverandre, vise hverandre kjærlighet, tilgivelse, dele med hverandre av vårt jordisk gods.
Jeg mener at den lesning/fortolkning av Bibelen som gjør meg til et bedre menneske, er en god lesning, ikke nødvendigvis sann, eller den eneste rette lesemåte, men likevel en god lesning.
De bokstavtro har en tendens til å legge vekten på rett tro/ lære, i stedet for på rett liv. Men det er jo i livet læren skal vise seg i praksis.
[1] Et begrep som brukes for å beskrive en prosess eller handling som gjentas eller gjennomføres flere ganger i en bestemt syklus eller rekkefølge. En prosess eller handling gjentas på en systematisk måte for å oppnå gradvis forbedring, utvikling eller forståelse.
[2] Kalles ofte for «for-dommer»
[3] En betydning av «paradigme» er f.eks. forskning som deles av og oppfattes som mønstergyldig av alle innenfor et forskningsfellesskap. Et paradigmeskifte er da helt nye synsmåter på det samme området.
[4] Val = Krigsskueplass
[5] Dvs. ikke-jødiske kristne
[6] Mønstergyldig eller standard
[7] Allmenn eller alminnelige
[8] Ortodokse = Rettroende
[9] Et dogme er en fast og uforanderlig læresetning, tro eller regel, som anses for å være absolutt sann eller autoritativ innenfor et bestemt område.
[i] Palmer, R. E. (1969). Hermeneutics: Interpretation theory in Schleiermacher, Dilthey, Heidegger, and Gadamer. Northwestern University Press.
[ii] Alnes, Jan Harald: Hermeneutikk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. mars 2022 fra https://snl.no/hermeneutikk
[iii] Jan-Olav Henriksen og Kathrin Pabst: Uventet og ubedt. Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro. Universitetsforlaget 2013 s. 20
[iv] Marianne Hafnor Bøe og Anne Kalvig: Mennesker og Makter. Cappelen Damm Oslo 2020 s. 56 ff.
[v] Jan Olav Henriksen og Svein Aage Christoffersen: Religionens Livstolkning. Innføring i kristendommens religionsfilosofi. s. 65
[vi] Fritt sitert etter Halvor Moxnes Historien om det Nye testamentet. Verbum 2017 s. 21
[vii] Mye av de tankene som følger er hente fra boken «Gjenoppdag kristendommen» av Marcus J. Borg
[viii] J. Gideon: Tertullian og hans samtid. Side 65. Ansgar forlag
[ix] Evangeliene – den historiske Jesus. Lena Lybæk. Fagbokforlaget 2007.
[x] (Etter en fotnote side 42.
