Metaforisk lesning.
Ikke alle tekster lar seg analyser på psykologisk måte, så vidt jeg skjønner nå. Men det er også mye visdom å hente ut fra en metaforisk/ symbolsk lesning også.
Eventyrenes symbolikk.
Eventyret «De tre Bukkene Bruse» kan vise seg å være mer enn en barnslig fortelling til underholdning for små og store barn. Det kan leses som en fortelling om overganger i livet. Jeg regner med at alle kjenner fortellingen om de tre bukkene bruse som skulle til seters å gjøre seg fete. På veien måtte de over en bro, og under broen bodde det et farlig troll som ville hindre dem i å fortsette. En ganske rett frem fortelling.
Men det skjuler seg også en slags visdom i denne teksten: Broen representerer overganger i livet. I vår tid kan vi regne med minst følgende tre overganger:
Fra Småbarn til Skoleelev. Stor endring i livet. Nytt miljø. Nye krav om å lære. Lærere. Ny venner. Mye borte fra omsorgspersonene.
Fra Skoleelev til Ungdom. Puberteten. Nye følelser å takle. Kjærlighet og erotikk. Utdanning/karrierevalg.
Fra Ungdom til Voksen. Ekteskap. Samliv. Barn. Fast arbeidsdag. Forsørger/omsorgsansvar.
Hver av bukkene Bruse kan representere ett utviklingstrinn.
De tre bukkene skulle til seters for å gjøre seg fete. Altså fra noe magert til noe mye bedre; Fra barndom til ungdom. Fra ungdom til voksen. Trollet under broen representerer faren ved overgangen. Disse farene kan bare overvinnes ved kløkt: (De yngste lurer trollet til å vente, for å få en bedre godbit.) Mot og styrke hører også med til nødvendig utrustning. Medfødte gaver likeså. (De store hornene og klovene).
Det er alltid forbundet med problemer og farer å gå fra en tilstand til en annen, fra en fase i livet og til en annen.
Fra denne lesningen kan eventyret bli et bilde på – og en kilde til - litt livsvisdom. Her er en underliggende forståelse av livet for barn og ungdom. De får med seg et bilde som er lett å huske: En bro, et troll og seieren over trollet. Faren ved overgangen ble mestret, Trollet, motstanden og farene ble ryddet av veien, man kom seg vel fram til det fete setergraset. På samme måte kan mange av Bibelens fortellinger leses. Da gir de mulighet for å erverve seg visdom. Dette gjelder jo helt tydelig alle lignelsene når de blir forstått riktig.
Men hvorfor bruke eventyr og andre fortellinger som formidling av livsvisdom? Ville det ikke være mye enklere å forklare dem direkte at alle slike overganger i livet innebærer fare for å gå feil, for å miste retningen, for å mislykkes i overgangen.
Jeg tror at eventyrets billedspråk blir lettere forstått og husket av barn, fremfor å få dosert en lekse om: Pass deg, ellers går det deg ille!!! Et eventyr fester seg bedre i bevisstheten hos barna, hvis det også er spennende fortalt så har man barnas fulle oppmerksomhet. Slik var det i alle fall i gamle dager, før smarttelefonen. Eventyrene har opphav i kulturer og tider hvor man verken kunne lese eller skrive. Eventyrene, så vel som de første evangeliefortellingene ble først formidlet muntlig fra person til person. I riktig gamle dager var dette den kanskje viktigste måten å formidle visdom og livserfaring. Ved hjelp av fortellinger om mennesker og dyr, om lykke og ulykke, om gode og dårlige handlinger, fikk man formidlet visdom på en billedlig måte, lett å huske, lett å gjenfortelle, lett å legge inn sine egne tanker, sin egen visdom, ved å endre bitte litt på fortellingen.
Adam og Eva i Paradiset er et godt eksempel på en slik fortelling. Den inneholder alle ingredienser som et eventyr har: Mennesker og (snakkende) dyr, gode og dårlige handlinger, vonde konsekvenser av feil valg, og visdom å trekke ut av fortellingen. Symbolsk/metaforisk lesning betyr at vi har med en fortelling som bruker et utvendig, naturlig forhold eller hendelse, altså et bilde for å skildre et innvendig, åndelig eller psykologisk forhold eller hendelse. Altså et ytre bilde på en indre virkelighet.
Hvis den bokstavelige meningen ble merkelig, var det et tegn på at det lå en dypere mening under. Når han (Origenes) for eksempel ikke fikk fortellingen om Jesu inntog i Jerusalem i de synoptiske evangeliene til å stemme med kronologien i Johannesevangeliet, betød det for ham at hendelsen ikke hadde skjedd, men handlet om hvordan mennesker skulle ta imot ham (Jesus) i sitt eget liv.
Generelt var det også et sterkt trykk for å harmonisere, men da i tolkning, men ikke ved å revidere (endre) bibelteksten.[1]
Metaforer kan være bilder på språkløse erfaringer og tilstander som lever i dypet av oss alle. Metaforer brukes av diktere, og i religiøse tekster. Med en bedre forståelse av metaforer og mytologier får du tilgang til nye lag i deg selv. Som kan spre gode ringer i den verden vi alle er forbundet med.[i]
Noen skriftsteder med tydelig billedlig tale:
Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Matt 3,10
Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner." Matt 3,12
det folket som bor i mørke, har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram. Matt 4,16
Han sa til dem: "Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!" Matt 4,19
Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Matt 5,13
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Matt 5,14
Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. Matt 6,20
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Matt 7,3
Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker. Matt 7,6
Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Matt 7,13
Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. Matt 7,15
Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Matt 7,24
Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Matt8,11
Jeg kommenterer ikke disse sitatene ytterligere, for det er så åpenbart at dette er symbolsk, billedlig tale. Dette er bare et bitte lite utvalg. Bibelen er full av slik opplagt, helt åpenbar, billedlig tale. Men der er også mye som ikke er like opplagt. Mange av de tekstene som godt kan forstås som billedlige påstander er blitt til dogmer ved bokstavelig lesning.
Her er en måte å lese Jesu helbredelser på. Man kan lese slik at de er først og fremst er å forstå som et bilde. (Jeg tar ikke stilling til hvorvidt den også bør forstås som er en historisk sann fortelling.)
Vi fortsetter med bibelord som må leses metaforisk
Ved Guds høyre hånd.
han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham. 1 Pet. 3,22
Å lese dette bokstavelig gir liten mening. Gud har vel ingen hender. I så tilfelle skulle Gud og Jesus sitte «der oppe et sted» ved siden av hverandre og se «nedover» på verden. For meg er dette et bilde på Jesu posisjon. Å sitte ved høyre hånd er en maktposisjon. Ved å sitte kongen høyre hånd, er du tildelt den nest høyeste posisjon i (Guds) riket. Og vi må heller ikke glemme:
"Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet." Joh. 4,24
Under fikentreet
«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Joh. 1,48
Å sitte under et fikentre er i jødisk rabbinsk tradisjon et bilde på et bedende studium av Skriftene, en granskning i stadig forventning om Messias. Fra kong Salomos tid av var derfor det å sitte «under sitt fikentre» et uttrykk som stod for fred, velstand og overflod.
Hensikten med ethvert bibelstudium er å trenge innenfor bokstavtolkningens ytre skall. Å finne frukten som henger på et, skjult av løvverket. Det vi finner, kan overrumple oss, snu opp ned på forestillingene våre, som hos Natanael.[4]
[1] Raymond Lillevik 2020 s. 115
[3] Timothy Freke og Peter Gandy 1999/norsk utg. 2007.
[4] https://bibel.no/bibelen/bibelstudier/faste-dag3
[i] https://www.stillspace.no/blog/2017/8/1/jomfrufødsel-og-andre-metaforer