Bokstavtro lesning:
Språk er en av de viktigste måtene vi kommuniserer og formidler vår oppfattelse av virkeligheten på. Det gir oss muligheten til å sette ord og beskrive våre erfaringer og omgivelser, og å forme vår forståelse av verden. Gjennom språk kan vi uttrykke tanker, følelser, holdninger og verdier, og det påvirker oss i hvordan vi tenker, føler og handler.
Språk vil også forme våre oppfatninger ved å påvirke hva vi legger vekt på og hva vi ser som relevant. For eksempel, ved å bruke bestemte ord og uttrykk, kan vi fremheve eller skjule visse aspekter av en situasjon, og på denne måten påvirke hvordan vi oppfatter den.
Derfor kan man si at språket ikke bare reflekterer vår virkelighet, men også bidrar til å konstituere den. Gjennom vår måte å beskrive og tolke verden på, former vi vår oppfatning av virkeligheten.
Kunnskapen og forståelsen av det kristne språket er svært varierende i Norge. Dette gjelder ikke bare ikke-kristne folk. Det gjelder i høy grad kristne mennesker også. Språket er fundamentalt for alle religioner, også den kristne.
Hva de forskjellige kristne begrepene betyr og hvordan de norske ordene skal tolkes, er viktig for forståelsen av hva kristendommen dreier seg om. Uten en rett forståelse av ordene og språket, blir oppfattelsen av det kristne budskap i beste fall dårlig, i verste fall helt misforstått.
Vi kristne bruker disse begrepene og idéene fra Bibelen som grunnlaget for forståelsen av vår tro. Det språket vi bruker uttrykker vår tro. Vi må forstå betydningen av det vi leser, og det vi hører i menigheten og kirken, ellers er vi som analfabeter å regne.
Å være kristen betyr i høy grad å forstå, å bruke og bli påvirket og formet av dette bibelske språket. Når ikke-kristne skal gjengi det de tror kristendommen dreier seg om, blir det ofte en forkvaklet forståelse som kommer til uttrykk. Mange ikke-kristne oppfatter kristne mennesker som dumme, selvrettferdige, intolerante og overtroiske mennesker.
Hvis du fikk spørsmålet:
«Hvorfor bør du bli en kristen?» eller «Hva er det sentrale budskapet i bibelens evangelier? Så ville du kanskje svare noe henimot det følgende:
«Det sentrale kristne budskapet er: At Jesus døde på korset for våre synder, så vi kunne bli frelst og komme til himmelen. Hvis vi ikke blir frelst kan vi risikere å havne i helvete. Livet har to utganger. En til himmelen og den andre til helvete.»
Hvis dette er noe i nærheten av svaret du ville gitt, så har du gjort kristendommen til å bli et spørsmål om himmel eller helvete. Synd er sentralt i denne oppfatningen. Vi må få tilgivelse for våre synder. Derfor måtte Jesus dø på korset for at vi skulle gå fri. For at vi skulle komme inn i himmelen. Dette var engang for meg, og er for mange kristne det viktigste ved troen. Tro for å unngå å havne i helvete. (Troen frelser.)
Mange holder Bibelen for å være er Guds inspirerte og ufeilbarlige ord. Dette fører igjen til at å tro for dem, betyr å holde en viss mengde bibelske utsagn for sanne. Dette er dogmene i religionen.
Svaret som er antydet over, har karakter av dogme. Absolutte sannhet. Dette er den tradisjonelle, lavkirkelige kristendom. Da blir det også spørsmål om å ha den rette tro. Våre bønner og prekener preges av denne bokstavelige troen. Vår felles kommunikasjon forsterker denne troen på frelsen, syndsforlatelsen, himmelen og helvete. Tror du annerledes enn dette, kan man lett blir mistenkt for å ikke være en ordentlig kristen. I eldre tider ville den som ikke trodde på dette bli kalt en kjetter.
Forstått annerledes kan den kristne Bibel være fullt av visdom, innsikt i menneskenaturen, en veiviser for holdning og handling ut fra en dypere forståelse av de bibelske ord, i stedet for at man holder seg til en rekke utsagn som serverer sannheten ferdigtygd på et sølvfat.
Denne bokstavtro lesningen holdes frem som den eneste riktige forståelse av nøkkelbegreper i Bibelen. Dessuten påstår man at Bibelen er Guds inspirert og ufeilbarlige ord. Da kan man ende opp med tro på at verden ble skapt på seks dager og på den syvende hvilte Gud. Man tror at skapelsesberetningen skal oppfattes bokstavelig. Man tror bokstavelig på at Eva ble forledet av en snakkende slange til å gi Adam å smake et eple i Edens Have. Man kan risikere å måtte rive ut det høyre øye om det lokker oss:
Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Matt 5,29
Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Matt 18,8
Skulle man ta dette bokstavelig ville det være mange halvblinde enarmede og halte i Guds rike, for hvem har ikke blitt fristet og falt?
…som skriftfortolker fikk Origenes stort ry, det er da særlig som allegorisk fortolker han utmerket seg. Skriften har en tredobbelt mening: den bokstavelige, den sjelelige (moralske) og den åndelige (allegoriske), den siste er den dypeste, den egentlige mening: «vinløvet må trekkes til side for at druene kan komme til syne».
Lesemåte i frimenighetene.
Ofte vil den bokstavelige lesemåten være begrensende. Man kan gå glipp av mye og viktig innhold i skriften, dersom den bokstavelige lesemåten blir den eneste gyldige lesemåten.
De forskjellige menighetene tar ofte denne lesemåten som den eneste mulige lesemåte, så da er det ikke rart at vanlige menighetsmedlem-mer og holder seg til denne lesemåten. Men problemet er at denne måten kan stenge av for en bedre forståelse av teksten.
Ved en ny lesemåte, kan skriften åpne opp for en større og mer omfattende forståelse. Man kan få tanker om at kristendommen inneholder et større og mer omfattende budskap enn det å bli frelst og komme inn i himmelen.
Kristendommen inneholder også budskap om måter å leve rett på, ikke for å sikre seg innpass i himmelen, men for å få et godt liv på jorden. Dette åpner den psykologiske lesemåten for.
Kristendom og overtro.
Er det mulig å være kristen uten å tro på jomfrufødselen som konkret, historisk hendelse? Er det mulig å være kristen uten å tro på vinunderet som en faktisk hendelse? Er det mulig å tro på Jesus uten å tro at fortellingen om å mette 5000 med to fisker og fem brød var en historisk korrekt fortelling. Ja, mener jeg. Alle disse fortellingen kan leses på en annen måte enn den bokstavelige.
Hvis man fokuserer på Bibelens kjærlighetsbudskap mer enn på trusselen om evig pine i helvete, kan man godt se bort fra tanken at evangeliene inneholder historiske korrekte fortellinger. Det at evangeliene ikke er historisk sanne, er et vanlig syn blant de aller fleste forskere som befatter seg med det Nye testamentet.
Evangeliene er derfor ikke historisk pålitelige, objektive og saklige fremstillinger av Jesu liv i vitenskapelig forstand.
Jeg mener vi trenger mer fokus på hva kristentroen gir av bedre liv på jorden. Men trenger vi Gud, når det bare gjelder psykologi? Gud er kjærlighet. Vi trenger å ha en fast tro på den Guddommelige kjærlighetens forandrende kraft. Uten den troen, er vi like langt – eller kort.