Men nå kommer vi til det store, det som virkelig teller i livet. Alt som har vært sagt hittil har bare vært forpostfektinger. Vi har til nå knapt berørt den kraften som virkelig kan forandre livet vårt radikalt.
Denne kraften er så sterk at den kan endre hele menneskeheten om den blir tatt i bruk på riktig måte. Denne kraften er Kjærligheten, Neste-kjærligheten, kjærligheten til medmennesket, Agape. Kjærligheten fra Gud til mennesket. Og fra mennesket til Gud og vår neste.
Protestantisk kristendom hevder at «Troen alene frelser». Jeg tror dette er feil. Jeg tror at «Kjærligheten alene frelser».
I boken «Gjenoppdag kristendommen» tar norskættede Marcus J. Berg til orde for en annen oppfatning av begrepet «frelse» enn den gjengse.
Han beskriver frelsen på en litt annerledes måte enn mange tradisjonelle kristne forfattere. Han mener at frelsen ikke handler om å bli frelst fra helvete, eller om å få tilgivelse for våre synder, slik at man kan komme til himmelen, og får leve i evig lykksalighet sammen med Kristus.
De aller fleste gangene frelse er brukt i Evangeliene betyr det noe annet enn å bli frelst fra våre synder og komme til himmelen, underforstått ellers havner vi i helvete.
Gammeltestamentlig frelse er frigjøring fra fangenskap og slaveri, frelse er frigjøring fra det egyptiske åket, frelse er å bli reddet fra fare. Frigjøring fra religiøs trelldom: Farao tillot dem ikke å dyrke jødenes egen Gud. Faraoene var de guddommelige vesen i Egypt.
I stedet for å legge vekt på individets evige skjebne, fokuserer Borg på hvordan frelsen handler om å gjenopprette vårt forhold til Gud og til våre medmennesker. Han mener at «frelse handler om forvandling av våre liv som enkeltpersoner som lever i samfunn med andre mennesker».
Evangelisk frelse dreier seg om denne forvandlingen kristendommen, kan gi oss her på jorden. Kjærlighetens (agape) forvandlende kraft er det sentrale i frelsen.
Borg beskriver frelsen som en prosess som involverer både Guds nåde og vår egen innsats. Han tror at Gud ønsker å gjenopprette vårt forhold til ham og til hverandre, og at vi kan samarbeide med denne prosessen ved å velge å leve i henhold til Jesu undervisning om kjærlighet, medfølelse og rettferdighet.
Tanken om at frelse utelukkende handler om å oppnå et liv i himmelen kan føre til at mennesker overser behovene og problemene i denne verden. Hvis man tror at alt som betyr noe er å sikre seg en plass i himmelen, kan man miste fokus på å hjelpe andre og å gjøre verden til et bedre sted. Frelse kan derfor også handle om å leve et liv som gjør en forskjell for andre mennesker og for verden rundt oss.
Hvis vi tror at Jesus er Guds kjærlighet i menneskeskikkelse. Da blir det lettere å forstå - og tro på ham.

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. 1 Joh. 4,9

Dette verset setter nærmest likhetstegn mellom Jesus og Guds kjærlighet. Det er ikke Jesus som person det dreier seg om, men Jesus som er identisk med og bærer av Guds kjærlighet.
Når jeg sier jeg tror på Jesus, sier jeg samtidig at jeg tror på Guds kjærlighet. Jesus er identisk med Guds kjærlighet. Når den får virke i mitt hjerter vil den frelse meg. Dvs. kjærligheten i praksis, kjærligheten praktisert i livet vil samtidig gi oss selv et godt liv.
Jeg tror frelsen er for dette livet, først og fremst, ikke for det hinsidige. Det er i dette livet vi trenger frelsen. Og blir vi frelst ved kjærligheten i dette livet, vil vi helt sikkert også få del i etterlivet, hvis det viser seg at noe slikt eksisterer.