Å tro på Jesus er det samme som å tro på kjærlighetens forandrende kraft. Dette behøver ikke å være en blind tro. Den baserer seg på innsikt, erfaring og opplevelse av hva kjærligheten kan gjøre i ditt eget liv, enten du mottar eller gir kjærlighet. I begge tilfeller blir du forandret. Du får et nytt vesen.
Det greske ordet som brukes for "omvendelse" i Det nye testamentet i Bibelen er "metanoia" (μετάνοια). Ordet betyr bokstavelig talt "en forandring av sinn" eller "en endring av hjerte", og brukes for å beskrive prosessen med å vende seg mot Gud i tro. Ordet "metanoia" er en sammensetning av "meta" (som betyr "etter" eller "hinsides") og "noia" (som betyr "sinn" eller "tanke"), og antyder dermed en dyp, indre transformasjon. Ordet "metanoia" brukes flere ganger i Det nye testamentet, blant annet i Matteus 4:17, hvor Jesus begynner sin tjeneste med å forkynne:
"Omvend dere, for himmelriket er kommet nær!"
Frukten av denne omvendelsen, denne forandring av sinnelag, er overgangen fra egoisme til nestekjærlighet, Agape. Dette blir en personlig helomvending som hver enkelt av oss kan erfare selv. Man begynner et liv som blir mer og mer preget av kjærlighet og omtanke for sin neste. Vår neste er den som til enhver tid står foran oss, altså den som til enhver tid er fysisk nærmest oss, den som vi møter overalt hvor vi ferdes, er vår neste.
Hvis nestekjærligheten få bo ved troen i vårt hjerte, regner jeg med at denne troen vil styre våre tanker mot det gode, om ikke i alle tilfeller, så i alle fall i mange tilfeller. Altså hvis vi tror på nestekjærlighetens forandrende kraft i våre liv.
Da er det bare å klare å skille ut det som vi må anse som Guds (kjærlighetens) tiltale til oss. Og det skulle ikke falle så vanskelig. Alt som vil det gode er fra kjærligheten, Gud. Vi må også huske at vår tro, konstituerer vår virkelighet.
Når Guds kjærlighet bor «ved troen i våre hjerter», så er det denne troen som konstituerer vår virkelighetsforståelse. Vi tror på kjærlighetens forandrende kraft. Vi tror på kjærlighetens helbredende kraft. Vi tror på kjærlighetens frelsende kraft.
Hjertet, sinnet eller ånden, som jeg tenker meg dette betyr. Det er her vi møter Gud. Det er her vi opplever frelsen. Det er her kjærligheten (Jesu) bor.
Den indre stemmen som taler til deg på en nesten hviskende måte, er kjærligheten stemme. Den vet alt om deg, den kjenner deg til bunns. Det er opplagt at det som bor i vårt sinn og «hjerte» har automatisk tilgang til alt som foregår der.
Forstår du (psyko)logikken i dette: Fordi du virkelig tror på kjærligheten, bor den ved troen i ditt hjerte. Derfra virker den inn på (alle) dine tanker, følelser, holdninger og handlinger.
Da følger dette: Jesus, som er et annet navn på den frelsende kjærligheten, og som bor i hjertet ditt, vil også ha full tilgang til dine tanker og følelser. Siden han bor i deg, har han tilgang til alt i ditt sinn. Han taler til deg gjennom dine tanker og følelser. Alt dette skjer gjennom din tro på Jesus som er kjærlighetens frelsende kraft
Stemmen sier: Jeg kjenner dine ønsker og håp. Jeg taler ofte til deg gjennom dine tanker og følelser. Det enkelte kan oppfatte som direkte tiltale fra Gud, kommer fra vårt eget sinn, men når Gud, som er kjærlighet, bor der, og styrer våre tanker og sinn, kan vi med sannheten i behold, tro at den gode tiltalen vi hører, kommer fra Gud.
Det vi gir oppmerksomhet, vil vokse i bevisstheten vår. Det vi «tar i bruk» vil gjøre det samme. Tar vi i bruk den kjærligheten som bor ved troen i vårt hjerte vil den vokse seg større og kraftigere. Den blir lettere tilgjengelig for oss. Den blir lettere å aktivisere. Den blir mer levende i oss for hver gang vi tar den i bruk. Og når vi gir av Guds kjærlighet, mottar vi selv like mye som du gir. Jeg gjentar:
Tenner du et lys for andre,
vil det også lyse for deg.
Alt vi gir oppmerksomhet, fokus, vil vokse i betydning, alt som ikke får oppmerksomhet vil etter hvert visne og dø. Dette er et velkjent fenomen, som jeg har støtt på ofte i forskjellige skrifter og bøker. Det er det som kalles «Hjernens plastisitet». Hjernens evne til å endre seg i lys av erfaringene du gjør.
Det vi gir oppmerksomhet det vokser seg sterkt i oss. Det blir virkeliggjort i oss. Det er en slags åndelig lov som alltid virker.
Kjærligheten (agape) er den kraften som kan frelse, enten ved at du blir utsatt for den gjennom et annet mennesket, slik at du våkner opp og ser han/hun har noe du ikke har, noe du trenger for å få et godt liv på jorden. Hvis du kan tilegne deg troen på den frelsende kjærlighet, så har du din egen, og kanskje andres frelse i din hånd.
Så kan du innvende at vi frelser oss ikke ved egne gjerninger. Det er troen og nåden som frelser. Og det er jo helt rett:
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Ef2,8
Hvis vi har tro på kjærlighetens frelsende kraft, så vil denne troen forme vår virkelighetsoppfatning, slik at vi vil komme til å utøve denne troen, ved å praktisere den guddommelige kjærligheten. At gjerninger heller ikke er uten betydning, får vi vite i fortsettelsen:
"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." Ef 2, 10
Vi er skapt til gode gjerninger, står det. Det er også et velkjent faktum at når vi utøver gode gjerninger, så blir vi selv fylt med godhet. Vårt indre svarer på godhet med en liten strøm av oksytocin, lykkehormonet som det kalles. Det er altså en del av skaperverket at vi skal bli belønnet selv, når vi viser godhet mot andre mennesker.
