Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Joh10,9
Hvis vi tror at Jesus er selve kjærligheten i menneskeskikkelse, som jeg har påstått for ved flere anledninger allerede, da gir det også mening å si at kjærligheten (Jesus) er selve frelsen. (Ikke glem hva jeg tidligere har sagt hva frelse egentlig betyr.)
Jesus (kjærligheten) sier:
"Jeg (kjærligheten) er veien,
sannheten og livet.
Ingen kommer til Faderen
uten ved meg. (Kjærligheten) Joh..14,6
Jeg og Faderen er ett. Joh..10,30
for Gud er kjærlighet. 1Joh.4,8b
Dette kan synes å være en sterk påstand: at kjærligheten er selve frelsen. Jeg skal forsøke å begrunne dette ytterligere.
Vi leser i Matteus:
«Kom til meg, alle dere
som strever og bærer tunge byrder,
og jeg vil gi dere hvile. Matt 11, 28
Mange som leser dette og vil følge Bibelens ord, ber eller tenker slik: «Ja, kjære Jesus, vær så snill å ta min byrde fra meg. Jeg er så trist – eller jeg har så store problemer – eller jeg mangler dette eller hint.
Når de har bedt sin bønn på denne måten, slår de seg til ro med dette. De tror – eller tror ikke, at nå skal deres sorger bli slukket, nå skal Jesus ta på seg byrdene deres. Nå skal de finne hvile for sin trette sjel.
Det de fullstendig overser, er fortsettelsen på denne sekvensen, nemlig dette:
Ta mitt åk på dere og lær av meg,
for jeg er mild og ydmyk av hjertet,
så skal dere finne hvile for deres sjel.
For mitt åk er godt og min byrde lett.
Matt 11, 29-30
Det er en betingelse for at løftet skal oppfylles: Vi må ta Kristi åk på oss – da skal vi finne hvile. Dette er en betingelse for den hvilen han lover.
Men hva vil det så si å ta Kristi åk på oss? Jo, det vil si å leve i kjærlighet. Da vil det også vise seg, at ved å flytte fokuset fra våre egne plager, over til andre som lider og har det vondt, så vil vi ha lettere for å glemme våre egne plager.
Dette er en mekanisme som ikke svikter. Det er som en åndelig lov. I den grad du kan glemme deg selv og tenke på andre – i samme grad vil du bli fri din egen byrde. Dette er ren psykologi
Under dette bibelordet (Matt 11,28-30) er det også en henvisning til et vers i Jeremias:
{Spør etter de gamle stiene}
Så sier Herren:
Still dere på veiene og se!
Spør etter de gamle stiene,
etter veien til det gode!
Gå på den,
så skal dere finne hvile for deres liv.
Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.»
Jer. 6,16
«Gå på veien til gode, kjærlighetens vei, gå på den, så skal dere finne hvile.» Vi må altså gjøre noe selv, for å finne hvile. Jeg tror mange bokstavtro kristne overser denne betingelsen, for de er så vant med å sette sin lit til at Jesus skal gjøre alt for dem. De skal bare folde sine hender, så vil alt det gode skje. «Bønnens makt er stor, Gud griper sikkert inn.»
Jeg tror dette er for enkelt. En venn av meg sa det slik:
-Jeg gjør det jeg kan, og når jeg ikke kan gjøre mer, overlater jeg resten til Herren.
Jeg tror det er viktig å gjøre det man selv kan, nemlig gå på veien til det gode, som er kjærlighetens vei. Ta det første skritt!
Men de svarte: Vi vil ikke gå der.
Vi vil ha hvilen gratis, uten å måtte gjøre noe for den. Slik mange bokstavtro oppfatter Jesus, skal han gjøre alt for meg, selv trenger jeg ikke å bevege en lillefinger. Jesus ordner opp i alt. Han hører bønner og svarer på bønner. Men jeg tror ikke det er slik livet, Jesus eller kjærligheten fungerer.
Jeg tror frelsen er noe for denne verden først og fremst. Hva som kommer etterpå i det hinsidige, vet vi ingenting sikkert om. Derfor tror jeg frelse betyr et godt liv på jorden.
Jeg tror frelsen er et forvandlet vesen, som igjen resulterer i et forvandlet liv. Derfor tror jeg at kjærligheten er selve frelsen. Ved å utøve godhet får du det godt selv også. Deri ligger frelsen.
Kjærligheten
Kjærligheten er som et lys.
Tenner du det for andre,
skinner det også for deg.
Slokker du lyset blir
du selv stående i mørket.
Hva som kommer i etterlivet vet vi ingenting om, men følger du det tredobbelte kjærlighetsbudet er du i alle fall på trygg grunn:
Tror du på Gud, i den forstand at du har tillit til Gud, så tror du på kjærlighetens frelsende kraft, for Gud er kjærlighet.
Det er troen som konstituerer min virkelighet.
Så blir det troen (på kjærligheten som den frelsende kraft) som er det som frelser. Troen på denne kraften blir det som frelser.
Frelsen er for denne verden, for jordelivet. Frelsen er et forandret liv. Et liv i kjærlighet. Frelsen er transformasjon fra egoisme til altruisme. Fra en egoistisk indre styring til en altruistisk indre styring. Men altruismen må ikke gå over i selvutslettelse: Husk det tredobbelte kjærlighetsbudet:
Du skal elske:
1. Herren din Gud,
2. Din neste,
3. Som deg selv
Kjærligheten blir din frelse. Når du tar i bruk den Guddommelige kjærligheten, da trer du inn på en sann frelsesvei. Kjærlighetens vei. Jo oftere og jo mer jeg tar i bruk denne kjærligheten, jo lettere blir det å leve etter den senere. Hvis du ikke allerede er kristen, og derfor aldri har prøvd å leve slik, burde du gjøre et forsøk. Men du behøver slett ikke være kristen for å gjøre dette. Det er nok at du ønsker å oppleve kjærlighetens forandrende kraft i livet ditt, så vil du kanskje bli endret.
Prøv dette:
Prøv en gang å leve i kjærlighet i en hel time. Avvis alle egoistiske tanker og handlinger og tillat bare «gode» tanker og handlinger.
Prøv å leve på denne måten i tre timer, i tolv timer, i et døgn, i en hel uke. Opplev hva det gjør med ditt indre. Du vil kunne føle forskjell på din livskvalitet etter bare en uke i ren kjærlighet.
Når du har klart dette i en uke vil livet ditt ha tatt en ny vending. Du vil også skjønne og forstå kjærligheten livsforvandlende kraft. Du er ikke perfekt ennå, men du er på den rette vei.
Vil du gå videre på denne veien, så prøv dette:
Når du ikke får den oppmerksomhet du ønsker, når du selv ikke får den kjærlighet du lengter etter, prøv da å gi andre mennesker oppmerksomhet, prøv å gi andre mennesker kjærlighet, så vil denne kjærlighet du gir, også avspeile seg i ditt eget vesen. Det vil kaste glans over deg selv.
Vil du gå videre på denne veien, prøv dette: (Jeg våger å gjenta meg selv ved å minne om tilgivelse.)
Tilgi den som har begått den verste uretten mot deg.
Husk å tilgi dine foreldre. Forstå at de også bare var mennesker med sine feil og mangler.
Tilgivelse er et valg.
Tilgivelse av den sorten vi snakker om her, er ikke en følelse. Det er en bestemmelse, et valg, man kan ta eller avvise. Det er ikke noe ubevisst ved en tilgivelse. Det er et bevisst valg man foretar. Den som ikke har tilgitt, vil ikke helt kjenne, og kanskje ikke helt forstå, hvilken dyptgående virkning en slik tilgivelse kan ha. Men de aller fleste har vel opplevd å tilgi noe eller noen, på et mer overflatisk nivå. De vil skjønne at det er et valg.
Tilgivelse er helbredelse.
Helbredelse fra vonde følelser, fra hat, fra bitterhet, fra hevnlyst, fra sår. Noen kan mene at tilgivelse er tegn på svakhet. Ingenting kunne være fjernere fra sannheten. Du skal ikke ha mye indre styrke for å klynge deg til hatet og bitterheten. Det vil nemlig klynge seg til deg, i kraft av seg selv. Men å gi slipp på det, krever en stor styrke.
Jeg sier det igjen: Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for kjærligheten, frelsen og Gud utgår fra ditt hjerte.
Vår indre virkelighet.
Den eneste tilgang vi har til Gud er gjennom vårt eget sinn. Vårt eget sinn er den eneste kilde vi har for å møte Gud, oppleve Gud, være sammen med Gud osv.
Det er forresten også bare gjennom vårt eget sinn vi har tilgang til «virkeligheten». Den virkelighet som blir fortolket og formet av troen, enten det er tro på vitenskapen, på himmel og helvete eller det er tro på en kjærlig Gud, så er det troen som konstituerer virkeligheten for oss. Det er et faktum vi ikke kan unndra oss.
Du er velsignet ved din tro,
og du kan være til velsignelse
for mennesker du møter.
Siden troen konstituerer min virkelighet, vil jeg være/bli velsignet av min tro på at det er kjærligheten som frelser. Ved å leve i denne kjærligheten, er jeg velsignet, og jeg kan også være til velsignelse for andre.
Velsign andre
Ved å opptre kjærlig overfor alle jeg møter – så vil denne min egen kjærlighet speiles tilbake på meg selv. Dette er en psykologisk realitet. Slik er vi skapt. Dette er ikke egoisme – det er bare slik kjærligheten fungerer.
Og på denne måten blir du selv velsignet.
Når vi tror på kjærligheten, vil denne troen utvirke velsignelse over oss selv og vårt eget liv, i samme grad som vi lar troen få lov å virke i oss. Kjærligheten i virksomhet vil alltid avføde gode ting for andre, og for oss selv. Ikke rikdom, ære og berømmelse, men gode følelser, et sunt og godt liv. En stille glede i hjertet. All kjærlighet du gir fra deg, vender tilbake til deg selv. Det er en åndelig «naturlov».
Den speiles tilbake til deg. Ikke nødvendigvis fra den du viser kjærlighet. Nei, man vil ofte kunne møte både hat og ondskap fra den man viser kjærlighet. Men dette er bare øyeblikkets reaksjon.
I et lengre perspektiv vil kjærligheten du gir virke helbredende på den som mottar den. Men selve kjærlighetsgjerningen vil være din belønning. Den vil fylle deg med godhet, i samme grad som du viser godhet og kjærlighet. Jeg gjentar: Dette er en åndelig «naturlov».
Dette er en helt ny forståelse av kristendommen.
D jeg skjønte at kjærligheten var det essensielle ved kristendommen. Da skjønte jeg at kristendommen pekte på en mulighet, en måte å være på, en måte å leve livet på.
Det var ikke en måte å tro på de rette tingene, eller å tro på den rette måten. Jeg skjønte at det å være kristen ikke består i å tro på forskjellige påstander, trossetninger eller dogmer, men rett og slett å utøve kjærlighet.
Dette er en helt ny forståelse av frelsen?
Jeg tror at kjærligheten er selve frelsen. Om vi også får et evig liv sammen med Jesus i himmelen, vil vise seg når den tid kommer. Men det gode livet denne frelsen gir, gjør at selv om etterlivet ikke finnes, så vil jeg ikke angre på at jeg tok i bruk kjærligheten, at jeg lot meg «frelse» av kjærligheten.
Dette er en helt ny forståelse av Gud?
Gud er kjærlighet. Kjærligheten er Gud
Ved denne nye forståelsen, tennes et kjærlighetens lys i hjertet mitt. Da jeg skjønte hvor viktig kjærligheten var, i motsetning til det å ha den «rette tro», våknet jeg til et nytt liv. Det var skjedd noe med meg.
Denne erkjennelsen endret meg, fra å være en som strevde etter å gjøre Gud til lags for å oppnå et evig liv i himmelen, ved å ha den rette tro, ble jeg nå fylt av noe annet, mildere og mer tolerant.
Jeg så på dem som fryktet helvetes ild, med medlidenhet. Jeg ville si til dem: Frykt ikke, Herren elsker deg slik du er, men hvis du skal få et godt jordeliv, bør du prøve å ta i bruk kjærligheten.
Men husk, at selv om du lever et liv i kjærlighet, er du ikke beskyttet mot ulykker.
Fremdeles kan huset ditt brenne ned. Fremdeles kan du selv eller en av dine nærmeste bli rammet av lynet. Fremdeles kan du eller en nærstående person syk og til og med dø fra deg.
Du har ingen garanti mot uhell eller ulykker. Du har heller ingen garanti mot å gjøre dumme valg som senere kommer med dårlige konsekvenser for deg. Men jeg tror kjærligheten vil sette deg i bedre stand til å takle de problemer som måtte oppstå.
Men nå kommer vi til det store, det som virkelig teller i livet. Alt som har vært sagt hittil har bare vært forpostfektinger. Vi har til nå knapt berørt den kraften som virkelig kan forandre livet vårt radikalt.
Denne kraften er så sterk at den kan endre hele menneskeheten om den blir tatt i bruk på riktig måte. Denne kraften er Kjærligheten, Neste-kjærligheten, kjærligheten til medmennesket, Agape. Kjærligheten fra Gud til mennesket. Og fra mennesket til Gud og vår neste.
Protestantisk kristendom hevder at «Troen alene frelser». Jeg tror dette er feil. Jeg tror at «Kjærligheten alene frelser».
I boken «Gjenoppdag kristendommen» tar norskættede Marcus J. Berg til orde for en annen oppfatning av begrepet «frelse» enn den gjengse.
Han beskriver frelsen på en litt annerledes måte enn mange tradisjonelle kristne forfattere. Han mener at frelsen ikke handler om å bli frelst fra helvete, eller om å få tilgivelse for våre synder, slik at man kan komme til himmelen, og får leve i evig lykksalighet sammen med Kristus.
De aller fleste gangene frelse er brukt i Evangeliene betyr det noe annet enn å bli frelst fra våre synder og komme til himmelen, underforstått ellers havner vi i helvete.
Gammeltestamentlig frelse er frigjøring fra fangenskap og slaveri, frelse er frigjøring fra det egyptiske åket, frelse er å bli reddet fra fare. Frigjøring fra religiøs trelldom: Farao tillot dem ikke å dyrke jødenes egen Gud. Faraoene var de guddommelige vesen i Egypt.
I stedet for å legge vekt på individets evige skjebne, fokuserer Borg på hvordan frelsen handler om å gjenopprette vårt forhold til Gud og til våre medmennesker. Han mener at «frelse handler om forvandling av våre liv som enkeltpersoner som lever i samfunn med andre mennesker».
Evangelisk frelse dreier seg om denne forvandlingen kristendommen, kan gi oss her på jorden. Kjærlighetens (agape) forvandlende kraft er det sentrale i frelsen.
Borg beskriver frelsen som en prosess som involverer både Guds nåde og vår egen innsats. Han tror at Gud ønsker å gjenopprette vårt forhold til ham og til hverandre, og at vi kan samarbeide med denne prosessen ved å velge å leve i henhold til Jesu undervisning om kjærlighet, medfølelse og rettferdighet.
Tanken om at frelse utelukkende handler om å oppnå et liv i himmelen kan føre til at mennesker overser behovene og problemene i denne verden. Hvis man tror at alt som betyr noe er å sikre seg en plass i himmelen, kan man miste fokus på å hjelpe andre og å gjøre verden til et bedre sted. Frelse kan derfor også handle om å leve et liv som gjør en forskjell for andre mennesker og for verden rundt oss.
Hvis vi tror at Jesus er Guds kjærlighet i menneskeskikkelse. Da blir det lettere å forstå - og tro på ham.
Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. 1 Joh. 4,9
Dette verset setter nærmest likhetstegn mellom Jesus og Guds kjærlighet. Det er ikke Jesus som person det dreier seg om, men Jesus som er identisk med og bærer av Guds kjærlighet.
Når jeg sier jeg tror på Jesus, sier jeg samtidig at jeg tror på Guds kjærlighet. Jesus er identisk med Guds kjærlighet. Når den får virke i mitt hjerter vil den frelse meg. Dvs. kjærligheten i praksis, kjærligheten praktisert i livet vil samtidig gi oss selv et godt liv.
Jeg tror frelsen er for dette livet, først og fremst, ikke for det hinsidige. Det er i dette livet vi trenger frelsen. Og blir vi frelst ved kjærligheten i dette livet, vil vi helt sikkert også få del i etterlivet, hvis det viser seg at noe slikt eksisterer.
Å tro på Jesus er det samme som å tro på kjærlighetens forandrende kraft. Dette behøver ikke å være en blind tro. Den baserer seg på innsikt, erfaring og opplevelse av hva kjærligheten kan gjøre i ditt eget liv, enten du mottar eller gir kjærlighet. I begge tilfeller blir du forandret. Du får et nytt vesen.
Det greske ordet som brukes for "omvendelse" i Det nye testamentet i Bibelen er "metanoia" (μετάνοια). Ordet betyr bokstavelig talt "en forandring av sinn" eller "en endring av hjerte", og brukes for å beskrive prosessen med å vende seg mot Gud i tro. Ordet "metanoia" er en sammensetning av "meta" (som betyr "etter" eller "hinsides") og "noia" (som betyr "sinn" eller "tanke"), og antyder dermed en dyp, indre transformasjon. Ordet "metanoia" brukes flere ganger i Det nye testamentet, blant annet i Matteus 4:17, hvor Jesus begynner sin tjeneste med å forkynne:
"Omvend dere, for himmelriket er kommet nær!"
Frukten av denne omvendelsen, denne forandring av sinnelag, er overgangen fra egoisme til nestekjærlighet, Agape. Dette blir en personlig helomvending som hver enkelt av oss kan erfare selv. Man begynner et liv som blir mer og mer preget av kjærlighet og omtanke for sin neste. Vår neste er den som til enhver tid står foran oss, altså den som til enhver tid er fysisk nærmest oss, den som vi møter overalt hvor vi ferdes, er vår neste.
Hvis nestekjærligheten få bo ved troen i vårt hjerte, regner jeg med at denne troen vil styre våre tanker mot det gode, om ikke i alle tilfeller, så i alle fall i mange tilfeller. Altså hvis vi tror på nestekjærlighetens forandrende kraft i våre liv.
Da er det bare å klare å skille ut det som vi må anse som Guds (kjærlighetens) tiltale til oss. Og det skulle ikke falle så vanskelig. Alt som vil det gode er fra kjærligheten, Gud. Vi må også huske at vår tro, konstituerer vår virkelighet.
Når Guds kjærlighet bor «ved troen i våre hjerter», så er det denne troen som konstituerer vår virkelighetsforståelse. Vi tror på kjærlighetens forandrende kraft. Vi tror på kjærlighetens helbredende kraft. Vi tror på kjærlighetens frelsende kraft.
Hjertet, sinnet eller ånden, som jeg tenker meg dette betyr. Det er her vi møter Gud. Det er her vi opplever frelsen. Det er her kjærligheten (Jesu) bor.
Den indre stemmen som taler til deg på en nesten hviskende måte, er kjærligheten stemme. Den vet alt om deg, den kjenner deg til bunns. Det er opplagt at det som bor i vårt sinn og «hjerte» har automatisk tilgang til alt som foregår der.
Forstår du (psyko)logikken i dette: Fordi du virkelig tror på kjærligheten, bor den ved troen i ditt hjerte. Derfra virker den inn på (alle) dine tanker, følelser, holdninger og handlinger.
Da følger dette: Jesus, som er et annet navn på den frelsende kjærligheten, og som bor i hjertet ditt, vil også ha full tilgang til dine tanker og følelser. Siden han bor i deg, har han tilgang til alt i ditt sinn. Han taler til deg gjennom dine tanker og følelser. Alt dette skjer gjennom din tro på Jesus som er kjærlighetens frelsende kraft
Stemmen sier: Jeg kjenner dine ønsker og håp. Jeg taler ofte til deg gjennom dine tanker og følelser. Det enkelte kan oppfatte som direkte tiltale fra Gud, kommer fra vårt eget sinn, men når Gud, som er kjærlighet, bor der, og styrer våre tanker og sinn, kan vi med sannheten i behold, tro at den gode tiltalen vi hører, kommer fra Gud.
Det vi gir oppmerksomhet, vil vokse i bevisstheten vår. Det vi «tar i bruk» vil gjøre det samme. Tar vi i bruk den kjærligheten som bor ved troen i vårt hjerte vil den vokse seg større og kraftigere. Den blir lettere tilgjengelig for oss. Den blir lettere å aktivisere. Den blir mer levende i oss for hver gang vi tar den i bruk. Og når vi gir av Guds kjærlighet, mottar vi selv like mye som du gir. Jeg gjentar:
Tenner du et lys for andre,
vil det også lyse for deg.
Alt vi gir oppmerksomhet, fokus, vil vokse i betydning, alt som ikke får oppmerksomhet vil etter hvert visne og dø. Dette er et velkjent fenomen, som jeg har støtt på ofte i forskjellige skrifter og bøker. Det er det som kalles «Hjernens plastisitet». Hjernens evne til å endre seg i lys av erfaringene du gjør.
Det vi gir oppmerksomhet det vokser seg sterkt i oss. Det blir virkeliggjort i oss. Det er en slags åndelig lov som alltid virker.
Kjærligheten (agape) er den kraften som kan frelse, enten ved at du blir utsatt for den gjennom et annet mennesket, slik at du våkner opp og ser han/hun har noe du ikke har, noe du trenger for å få et godt liv på jorden. Hvis du kan tilegne deg troen på den frelsende kjærlighet, så har du din egen, og kanskje andres frelse i din hånd.
Så kan du innvende at vi frelser oss ikke ved egne gjerninger. Det er troen og nåden som frelser. Og det er jo helt rett:
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Ef2,8
Hvis vi har tro på kjærlighetens frelsende kraft, så vil denne troen forme vår virkelighetsoppfatning, slik at vi vil komme til å utøve denne troen, ved å praktisere den guddommelige kjærligheten. At gjerninger heller ikke er uten betydning, får vi vite i fortsettelsen:
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef 2, 10
Vi er skapt til gode gjerninger, står det. Det er også et velkjent faktum at når vi utøver gode gjerninger, så blir vi selv fylt med godhet. Vårt indre svarer på godhet med en liten strøm av oksytocin, lykkehormonet som det kalles. Det er altså en del av skaperverket at vi skal bli belønnet selv, når vi viser godhet mot andre mennesker.
Hvis alle mennesker i hele verden hadde denne kjærlighet aktivert i sitt vesen, hvis alle mennesker i hele verden lot seg styre av denne kjærligheten, ville verden være et godt sted å leve. Verden trenger kjærlighet og godhet. Menneskene hungrer etter den.
Det er selve troen, den aktive troen på kjærligheten som frelser. Innsikten i kjærlighetens natur, forståelsen av kjærlighetens virkemåte i oss enten vi gir eller får. Kjærligheten blir min frelse idet jeg tar den i bruk. Da trer jeg inn på en «frelsesvei» som bare kjærligheten kan føre oss inn i. Jo oftere jeg tar i bruk denne kjærligheten, jo lettere blir det å aktivere den. Jo lettere blir det å leve i pakt med den.
Jesus (kjærligheten) sier:
Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Joh10,9
Hvis vi tror at Jesus er selve kjærligheten i menneskeskikkelse, som jeg har påstått for ved flere anledninger allerede, da gir det også mening å si at kjærligheten (Jesus) er selve frelsen. (Ikke glem hva jeg tidligere har sagt hva frelse egentlig betyr.)
Jesus (kjærligheten) sier:
"Jeg (kjærligheten) er veien,
sannheten og livet.
Ingen kommer til Faderen
uten ved meg. (Kjærligheten) Joh..14,6
Jeg og Faderen er ett. Joh..10,30
for Gud er kjærlighet. 1Joh.4,8b
Dette kan synes å være en sterk påstand: at kjærligheten er selve frelsen. Jeg skal forsøke å begrunne dette ytterligere.
Vi leser i Matteus:
«Kom til meg, alle dere
som strever og bærer tunge byrder,
og jeg vil gi dere hvile. Matt 11, 28
Mange som leser dette og vil følge Bibelens ord, ber eller tenker slik: «Ja, kjære Jesus, vær så snill å ta min byrde fra meg. Jeg er så trist – eller jeg har så store problemer – eller jeg mangler dette eller hint.
Når de har bedt sin bønn på denne måten, slår de seg til ro med dette. De tror – eller tror ikke, at nå skal deres sorger bli slukket, nå skal Jesus ta på seg byrdene deres. Nå skal de finne hvile for sin trette sjel.
Det de fullstendig overser, er fortsettelsen på denne sekvensen, nemlig dette:
Ta mitt åk på dere og lær av meg,
for jeg er mild og ydmyk av hjertet,
så skal dere finne hvile for deres sjel.
For mitt åk er godt og min byrde lett.
Matt 11, 29-30
Det er en betingelse for at løftet skal oppfylles: Vi må ta Kristi åk på oss – da skal vi finne hvile. Dette er en betingelse for den hvilen han lover.
Men hva vil det så si å ta Kristi åk på oss? Jo, det vil si å leve i kjærlighet. Da vil det også vise seg, at ved å flytte fokuset fra våre egne plager, over til andre som lider og har det vondt, så vil vi ha lettere for å glemme våre egne plager.
Dette er en mekanisme som ikke svikter. Det er som en åndelig lov. I den grad du kan glemme deg selv og tenke på andre – i samme grad vil du bli fri din egen byrde. Dette er ren psykologi
Under dette bibelordet (Matt 11,28-30) er det også en henvisning til et vers i Jeremias:
{Spør etter de gamle stiene}
Så sier Herren:
Still dere på veiene og se!
Spør etter de gamle stiene,
etter veien til det gode!
Gå på den,
så skal dere finne hvile for deres liv.
Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.»
Jer. 6,16
«Gå på veien til gode, kjærlighetens vei, gå på den, så skal dere finne hvile.» Vi må altså gjøre noe selv, for å finne hvile. Jeg tror mange bokstavtro kristne overser denne betingelsen, for de er så vant med å sette sin lit til at Jesus skal gjøre alt for dem. De skal bare folde sine hender, så vil alt det gode skje. «Bønnens makt er stor, Gud griper sikkert inn.»
Jeg tror dette er for enkelt. En venn av meg sa det slik:
-Jeg gjør det jeg kan, og når jeg ikke kan gjøre mer, overlater jeg resten til Herren.
Jeg tror det er viktig å gjøre det man selv kan, nemlig gå på veien til det gode, som er kjærlighetens vei. Ta det første skritt!
Men de svarte: Vi vil ikke gå der.
Vi vil ha hvilen gratis, uten å måtte gjøre noe for den. Slik mange bokstavtro oppfatter Jesus, skal han gjøre alt for meg, selv trenger jeg ikke å bevege en lillefinger. Jesus ordner opp i alt. Han hører bønner og svarer på bønner. Men jeg tror ikke det er slik livet, Jesus eller kjærligheten fungerer.
Jeg tror frelsen er noe for denne verden først og fremst. Hva som kommer etterpå i det hinsidige, vet vi ingenting sikkert om. Derfor tror jeg frelse betyr et godt liv på jorden.
Jeg tror frelsen er et forvandlet vesen, som igjen resulterer i et forvandlet liv. Derfor tror jeg at kjærligheten er selve frelsen. Ved å utøve godhet får du det godt selv også. Deri ligger frelsen.
Kjærligheten
Kjærligheten er som et lys.
Tenner du det for andre,
skinner det også for deg.
Slokker du lyset blir
du selv stående i mørket.
Hva som kommer i etterlivet vet vi ingenting om, men følger du det tredobbelte kjærlighetsbudet er du i alle fall på trygg grunn:
Tror du på Gud, i den forstand at du har tillit til Gud, så tror du på kjærlighetens frelsende kraft, for Gud er kjærlighet.
Det er troen som konstituerer min virkelighet.
Så blir det troen (på kjærligheten som den frelsende kraft) som er det som frelser. Troen på denne kraften blir det som frelser.
Frelsen er for denne verden, for jordelivet. Frelsen er et forandret liv. Et liv i kjærlighet. Frelsen er transformasjon fra egoisme til altruisme. Fra en egoistisk indre styring til en altruistisk indre styring. Men altruismen må ikke gå over i selvutslettelse: Husk det tredobbelte kjærlighetsbudet:
Du skal elske:
1. Herren din Gud,
2. Din neste,
3. Som deg selv
Kjærligheten blir din frelse. Når du tar i bruk den Guddommelige kjærligheten, da trer du inn på en sann frelsesvei. Kjærlighetens vei. Jo oftere og jo mer jeg tar i bruk denne kjærligheten, jo lettere blir det å leve etter den senere. Hvis du ikke allerede er kristen, og derfor aldri har prøvd å leve slik, burde du gjøre et forsøk. Men du behøver slett ikke være kristen for å gjøre dette. Det er nok at du ønsker å oppleve kjærlighetens forandrende kraft i livet ditt, så vil du kanskje bli endret.
Prøv dette:
Prøv en gang å leve i kjærlighet i en hel time. Avvis alle egoistiske tanker og handlinger og tillat bare «gode» tanker og handlinger.
Prøv å leve på denne måten i tre timer, i tolv timer, i et døgn, i en hel uke. Opplev hva det gjør med ditt indre. Du vil kunne føle forskjell på din livskvalitet etter bare en uke i ren kjærlighet.
Når du har klart dette i en uke vil livet ditt ha tatt en ny vending. Du vil også skjønne og forstå kjærligheten livsforvandlende kraft. Du er ikke perfekt ennå, men du er på den rette vei.
Vil du gå videre på denne veien, så prøv dette:
Når du ikke får den oppmerksomhet du ønsker, når du selv ikke får den kjærlighet du lengter etter, prøv da å gi andre mennesker oppmerksomhet, prøv å gi andre mennesker kjærlighet, så vil denne kjærlighet du gir, også avspeile seg i ditt eget vesen. Det vil kaste glans over deg selv.
Vil du gå videre på denne veien, prøv dette: (Jeg våger å gjenta meg selv ved å minne om tilgivelse.)
Tilgi den som har begått den verste uretten mot deg.
Husk å tilgi dine foreldre. Forstå at de også bare var mennesker med sine feil og mangler.
Tilgivelse er et valg.
Tilgivelse av den sorten vi snakker om her, er ikke en følelse. Det er en bestemmelse, et valg, man kan ta eller avvise. Det er ikke noe ubevisst ved en tilgivelse. Det er et bevisst valg man foretar. Den som ikke har tilgitt, vil ikke helt kjenne, og kanskje ikke helt forstå, hvilken dyptgående virkning en slik tilgivelse kan ha. Men de aller fleste har vel opplevd å tilgi noe eller noen, på et mer overflatisk nivå. De vil skjønne at det er et valg.
Tilgivelse er helbredelse.
Helbredelse fra vonde følelser, fra hat, fra bitterhet, fra hevnlyst, fra sår. Noen kan mene at tilgivelse er tegn på svakhet. Ingenting kunne være fjernere fra sannheten. Du skal ikke ha mye indre styrke for å klynge deg til hatet og bitterheten. Det vil nemlig klynge seg til deg, i kraft av seg selv. Men å gi slipp på det, krever en stor styrke.
Jeg sier det igjen: Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for kjærligheten, frelsen og Gud utgår fra ditt hjerte.
Vår indre virkelighet.
Den eneste tilgang vi har til Gud er gjennom vårt eget sinn. Vårt eget sinn er den eneste kilde vi har for å møte Gud, oppleve Gud, være sammen med Gud osv.
Det er forresten også bare gjennom vårt eget sinn vi har tilgang til «virkeligheten». Den virkelighet som blir fortolket og formet av troen, enten det er tro på vitenskapen, på himmel og helvete eller det er tro på en kjærlig Gud, så er det troen som konstituerer virkeligheten for oss. Det er et faktum vi ikke kan unndra oss.
Du er velsignet ved din tro,
og du kan være til velsignelse
for mennesker du møter.
Siden troen konstituerer min virkelighet, vil jeg være/bli velsignet av min tro på at det er kjærligheten som frelser. Ved å leve i denne kjærligheten, er jeg velsignet, og jeg kan også være til velsignelse for andre.
Velsign andre
Ved å opptre kjærlig overfor alle jeg møter – så vil denne min egen kjærlighet speiles tilbake på meg selv. Dette er en psykologisk realitet. Slik er vi skapt. Dette er ikke egoisme – det er bare slik kjærligheten fungerer.
Og på denne måten blir du selv velsignet.
Når vi tror på kjærligheten, vil denne troen utvirke velsignelse over oss selv og vårt eget liv, i samme grad som vi lar troen få lov å virke i oss. Kjærligheten i virksomhet vil alltid avføde gode ting for andre, og for oss selv. Ikke rikdom, ære og berømmelse, men gode følelser, et sunt og godt liv. En stille glede i hjertet. All kjærlighet du gir fra deg, vender tilbake til deg selv. Det er en åndelig «naturlov».
Den speiles tilbake til deg. Ikke nødvendigvis fra den du viser kjærlighet. Nei, man vil ofte kunne møte både hat og ondskap fra den man viser kjærlighet. Men dette er bare øyeblikkets reaksjon.
I et lengre perspektiv vil kjærligheten du gir virke helbredende på den som mottar den. Men selve kjærlighetsgjerningen vil være din belønning. Den vil fylle deg med godhet, i samme grad som du viser godhet og kjærlighet. Jeg gjentar: Dette er en åndelig «naturlov».
Dette er en helt ny forståelse av kristendommen.
D jeg skjønte at kjærligheten var det essensielle ved kristendommen. Da skjønte jeg at kristendommen pekte på en mulighet, en måte å være på, en måte å leve livet på.
Det var ikke en måte å tro på de rette tingene, eller å tro på den rette måten. Jeg skjønte at det å være kristen ikke består i å tro på forskjellige påstander, trossetninger eller dogmer, men rett og slett å utøve kjærlighet.
Dette er en helt ny forståelse av frelsen?
Jeg tror at kjærligheten er selve frelsen. Om vi også får et evig liv sammen med Jesus i himmelen, vil vise seg når den tid kommer. Men det gode livet denne frelsen gir, gjør at selv om etterlivet ikke finnes, så vil jeg ikke angre på at jeg tok i bruk kjærligheten, at jeg lot meg «frelse» av kjærligheten.
Dette er en helt ny forståelse av Gud?
Gud er kjærlighet. Kjærligheten er Gud
Ved denne nye forståelsen, tennes et kjærlighetens lys i hjertet mitt. Da jeg skjønte hvor viktig kjærligheten var, i motsetning til det å ha den «rette tro», våknet jeg til et nytt liv. Det var skjedd noe med meg.
Denne erkjennelsen endret meg, fra å være en som strevde etter å gjøre Gud til lags for å oppnå et evig liv i himmelen, ved å ha den rette tro, ble jeg nå fylt av noe annet, mildere og mer tolerant.
Jeg så på dem som fryktet helvetes ild, med medlidenhet. Jeg ville si til dem: Frykt ikke, Herren elsker deg slik du er, men hvis du skal få et godt jordeliv, bør du prøve å ta i bruk kjærligheten.
Men husk, at selv om du lever et liv i kjærlighet, er du ikke beskyttet mot ulykker.
Fremdeles kan huset ditt brenne ned. Fremdeles kan du selv eller en av dine nærmeste bli rammet av lynet. Fremdeles kan du eller en nærstående person syk og til og med dø fra deg.
Du har ingen garanti mot uhell eller ulykker. Du har heller ingen garanti mot å gjøre dumme valg som senere kommer med dårlige konsekvenser for deg. Men jeg tror kjærligheten vil sette deg i bedre stand til å takle de problemer som måtte oppstå.