Psykologisk lesning

Etter hvert som tiden gikk ble jeg mer og mer tvilende til alt det «overnaturlige» som Bibelen fortalte om: Jesu fødsel. Jesus gjør vann til vin. Jesus helbreder en blind osv. Jesus metter 4-5 tusen mennesker med to fisker og fem brød. Jesu oppstandelse.
Jeg stilte meg også dette spørsmålet: Går det an å være kristen hvis man ikke tror på disse overnaturlige fortellingene på en bokstavelig måte. Disse fortellingene kan godt leses allegorisk eller metaforisk.
Denne tvilen på de overnaturlige sider ved Bibelen fikk meg til å begynne å søke dypere inn i skriften for å finne hva den «egentlig» fortalte oss.
Det var da jeg oppdaget den psykologiske virkningen mange av påbudene i Bibelen hadde. Jeg begynte altså å «mistenke» Bibelen for å pålegge oss svært nyttige psykologiske holdninger. Takknemlighet, tilgivelse og det å elske våre fiender. De første to har jeg gjort veldige gode erfaringer med.
Det siste, det å elske våre fiender, har jeg også forsøkt ved noen anledninger, og det resulterte i at jeg mistet frykten for dem, jeg ble glad i dem – og dem man er glad i kan man ikke frykte. De opphørte å være mine fiender.
Da jeg hadde funnet denne nye lesemåten av Bibelen, begynte jeg å lete etter psykologiske måter å forstå de forskjellige «dydene» Bibelen krevde av oss.
Denne måten å lese bibelen på gjorde at jeg skjønte at jeg måtte:
1. Lese teksten.
2. Forstå teksten.
3. «Gjøre» teksten.
Altså at jeg selv måtte handle. Jeg kunne ikke bare henvende meg til Gud med foldede hender og forvente at han ordnet opp i alt. Når jeg gjorde som Bibelen sa, ville de psykologiske realitetene åpenbare seg for meg.
Jeg skal i dette kapitel ta for meg forskjellige fenomener som kan belyse det jeg mener er psykologisk lesning av Bibelen: Dette kan skape en helt annen innsikt i en ny måte å lese bibelen på.