Den syke ved Bethesda.
Navnet betyr "barmhjertighetens hus". Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. 2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Bethesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham:
"Vil du bli frisk?" Den syke svarte:
"Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg."
Da sier Jesus til ham: "Stå opp, ta båren din og gå!"
Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Joh 5,1-9
Marit Felde, en misjonær som var på besøk hos oss i OKS Haugesundskirken en søndag, sa følgende om denne fortellingen: (Sitat etter hukommelsen) Når du er trist og nedfor. Når du har problemer. Når du synes livet er vanskelig. Når du synes du ikke får tingene til. Når du får lyst til bare å gi opp alt sammen. Da skal du ikke gjøre slik den syke ved Bethesdadammen gjorde. Han fokuserte på det han manglet. Han var fastlåst i manglene sine og klarte ikke å se forbi dem.
"Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg."
Da skal du heller skifte fokus. Se på mulighetene dine. Finn dine skjulte ressurser. Kan du klare å ta det første skritt, er reisen din begynt. Klarer du å stå opp og ta båren med deg å gå, så er du i gang. Fest blikket på Jesus. Tenk på det han sier i Joh14,16
Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: [en annen talsmann Det greske ordet har mange betydningsnyanser: hjelper, trøster, formaner, advokat.]
Jomfrufødselen
Ved symbolsk lesning tolker vi teksten på en spesiell måte. Flere tolkninger er mulig, når det dreier seg om Jomfrufødselen: I Det nye testamente omtales jomfrufødselen i Matteusevangeliet (fra kapittel 1, vers 18) og i Lukasevangeliet (fra kapittel 1, vers 26). Den er ikke nevnt i Markusevangeliet, som antas å være det eldste av evangeliene, og i Johannesevangeliet (6, 42). Heller ikke i Paulusbrevene er jomfrufødselen omtalt. Det er nærliggende å tolke dette som at forestillingen ikke var kjent hos et flertall av de nytestamentlige forfatterne, eller at det ikke hadde betydning for deres forståelse av Jesus. Slektregistrene i Matteusevangeliet (kapittel 1) og Lukasevangeliet (kapittel 3) forutsetter også at Josef er Jesu far, men er blitt supplert med formuleringer som skal bringe dem i harmoni med jomfrufødselen. For de første kristne var det viktig at den greske oversettelsen av Det gamle testamentet i Jesaja (kapittel 7, vers 14) har ordet jomfru (den hebraiske tekst bruker ung kvinne).
Jomfrufødselen ble tidlig kirkens teologiske forklaring på hvordan Jesus på samme tid kunne være Guds sønn og sant menneske (den apostoliske trosbekjennelse). Læren ble forkastet av jødekristne retninger i antikken og i nyere tid av mange kritiske teologer. I vår tids protestantiske dogmatikk ble læren forsvart av blant andre Karl Barth, mens for eksempel Emil Brunner anså den for historisk og dogmatisk uholdbar.
Gudesønn. Jomfrufødsel var et utbredt motiv i myter og legender i ulike kulturkretser. Kristendommen hevder at Jesus er Guds enbårne sønn, Osiris-Dionysos en skikkelse i den greske mysterie-religionen ble også hyllet som Guds sønn. Jesus er sann Gud og sant menneske. I et teaterstykke som tar for seg deler av denne myten forklarer Dionysos: Derfor har jeg skapt meg om og forvandlet meg fra gud til jordisk menneske.[3]Denne fortellingen om Osiris/Dionysos er til forveksling lik fortellingen om Jesu fødsel.
Andre fortolkninger av Jomfrufødselen sier den er et bilde på Jesu kongeverdighet.
Alexander den Store ble også påstått å være gudesønn. Og for de romerske keiserne var det en selvfølge at de stammet fra gudene. De forlangte også å bli dyrket som guder. Teologiprofessor Notto Thelle skrev i Vårt Lands papiravis denne uken at han tror på jomfrufødselen 'som et symbolsk uttrykk for at Jesus kom fra Gud og som en forholdsvis sen tilretteleggelse av Jesus-historien', men ikke som 'en bokstavelig sannhet'.[ii]
Flere mystikere oppfatter Jomfrufødselen slik: Jesus = kjærligheten, blir født i vår sjels dype grunn av Den Hellige Ånd.
Vinunderet.
"Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. "Fyll karene med vann", sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. "Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren", sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: "Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå." Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham." Joh 2,6-11
Dette innbyr til en metaforisk/symbolsk tolkning. Umiddelbart leser jeg dette slik: Jesus er den gode vinen, jødenes tro, med fariseerne, loven og det hele, er den dårlige vinen. Jesus kommer med kjærlighet, tilgivelse og nåde. Den gamle tro kommer med en «øye for øye, tann for tann» etikk.
Vi kan tolke "den gode vinen" som en symbolsk representasjon av den dype, åndelige læren og frelsen som Jesus bringer til mennesker. På samme måte som den gode vinen kom etter den vanlige vinen, blir Jesus sett på som den som bringer en høyere og dypere forståelse av Guds kjærlighet og frelse til menneskeheten. "Den gode vinen" kan også symbolisere Guds rike eller Guds nærvær. I kristen tro lærer man at Jesus kom for å innføre Guds rike på jorden, og ved å transformere vann til vin ved bryllupet, kan dette sees som et symbol på hans evne til å bringe Guds velsignelser, åndelig forvandling og overflod til mennesker.
Vi kan også tolke "den gode vinen" som en symbolisk sammenligning mellom det gamle og det nye testamentet i Bibelen. Jesus bringer noe bedre og mer fullkomment (den gode vinen) enn det som kom før (vanlig vin). Den gode vinen kan ha flere lag av symbolikk og betydning for ulike troende. Denne fortellingen er en av flere bibelske hendelser som kristne bruker for å reflektere over Jesu natur, misjon og innflytelse.
Det er mulig ingen av disse tolkningene er den «riktige» tolkningen, men jeg synes at denne fortellingen ikke kan leses bokstavelig hvis den skal gi noen mening. Det eneste vi får ut av en bokstavelig lesning er at Jesus er en stor trollmann som kan gjøre vann om til vin, så gjestene kan drikke seg fulle. Da går vi glipp av det egentlige innholdet i denne fortellingen.
Jesus stiller stormen.
En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: "La oss sette over til den andre siden av sjøen." De la ut, og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelstorm kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare. De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille. Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: "Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!" Luk 8,22-25
Dette er også en hendelse som det er fristende å lese billedlig. Dvs. at det handler om indre tilstander ikke om en ytre storm og bølger. Dette er et bilde på stormer og bølger vi kan møte i livet, men Jesus (Guds kjærlighet i menneskeskikkelse) kan føre oss gjennom dem. Han kan stille stormen i vårt indre. Jesus er Kjærlighet. Ved Guds kjærlighet stiller vi vår indre frykt og redsel. Stormen på sjøen kan symbolisere de indre konfliktene, utfordringene og kaoset som mennesker opplever i livet sitt. Jesus, som stiller stormen, representerer Guds eller guddommelig visdom og kraft som kan bringe ro og harmoni til våre indre konflikter.
Jesus som kontrollerer stormen, kan også symbolisere selve troens kraft til å overvinne vanskeligheter og hindringer. Det handler om å stole på Gud i tider med prøvelser.
Brødunderet. Joh. 6.8 -15
Når Jesus har sagt dette får vi fortellingen om Jesus som metter 5000 mennesker. Både Matteus evangeliet og Markus evangeliet omtaler to brødundere. Et hvor han metter 4000 mennesker og et hvor han metter 5000. Lukas og Johannes har bare med det hvor han metter 5000.
Før fortellingen om brødunderet i Johannes får vi lese dette:
Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv." Da sa de til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet." Jesus svarte: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Joh 6,32-35
Jeg er Livets brød. Joh. 6 48
Kan det være at Jesus ikke mettet disse 5000 mennene med faktisk bakverk, men at det var «Hvert ord som går ut fra Guds munn» han mettet dem med.
"Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn." Matt4,4
Det er slett ikke usannsynlig, at dette er en riktigere forståelse av brødunderet. Det viser til hvor viktig det er å ta til oss Guds ord.
Den bokstavelige lesemåte her forteller oss bare om Jesus som en slags overnaturlig trollmann, men den gir oss ikke noen livsvisdom med på kjøpet. Hva er det vi går glipp av her? Jo, at Jesus er livets brød. At det er hans visdom og kjærlighetsbud vi må ta til oss av. Det var hans ord som åndelig mettet de 5000 menn pluss kvinner og barn