Den eldste kirken.
De aller tidligste Jesustilhengerne oppfattet ikke Jesu død på korset som en soning for menneskenes synder. De oppfattet Jesus som en martyr, som måtte bøte med livet fordi han utfordret det jødiske presteskapet, og i noen grad, den romerske keisermakten. Paulus, med sin inngående kjennskap til Det Gamle Testamentet kjente profetiene om Jesus kunne fortolke Jesu død på korset inn i den rammen.
Jesu budskap om «Gudsriket» svarte ikke til forventningene jødene på Jesu tid hadde til sin Messias. Det sto i kontrast til det mektige riket de ventet seg, og samtidig var det en kritikk av det romerske keiserrike.
Det virket som om Jesus forkynte et Guds rike som var i stand til å gi vanlige folk det de trengte på den tiden. Helbredelse, demon-utdrivelse av de besatte, mat til de fattige, frihet fra den tyngende Moseloven, kjærlighet og tilgivelse. Frihet fra et strengt presteskap
Denne oppfatningen av Jesus er så fremtredende i alle evangeliene at det må vise tilbake til de tidligste muntlige overleveringer og skrifter om Jesus.
På denne bakgrunnen kan vi tenke oss at selv om Jesus hadde en fredelig «Gudsrike» forkynnelse, skapte han uro ved folkemengder som samlet seg rundt ham i håpet om at han kunne være den Messias jødene ventet på.
Denne bevegelsen nådde et høydepunkt i Jerusalem under påsken. Da var byen var full av pilegrimer som lengtet etter å bli befridd fra det romerske styre, og det ikke vanskelig å forstå at dette førte til uro hos både de jødiske herskerne og ypperstepresten. Slik at de gikk til Pontius Pilatus' for å få ham korsfestet.[vi]
Kan vi sammenligne denne grupperingen rundt Jesus i den første tiden med andre grupper i den greske/hellenistiske kulturen? Kanskje kan det gi oss litt innsyn i mytedannelsen omkring Jesus. Det var mange forskjellige personer som hadde sine følgesvenner i den greske kulturen. De forskjellige filosofene hadde sine disipler i hundreårene før Kristi fødsel. De dannet forskjellige skoler. Stoikerne, epikuré-erne, kynikerne osv.
Disiplene til de forskjellige skolene fulgte sin mester for å få del i hans visdom, og kanskje også tilegne seg hans evner til å helbrede syke mennesker
Pythagoras hadde også sine disipler rundt seg. Vi husker Pythagoras best som matematiker, men han var mye mer enn det. Om ham ble det også fortalt at han kunne helbrede mennesker for sykdommer. På samme måte kan vi tenke at menneskene samlet seg om Jesus og hans lærdom og forkynnelse: Omvend dere, Gudsrike er nært. Guds rike er inni dere.
Helbred de syke der og si: «Guds rike er kommet nær til dere!» Luk10,9
En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: "Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 21 Ingen vil kunne si: Se her er det eller: Der er det. For Guds rike er midt iblant dere." [Guds ... dere kan også oversettes "Guds rike er inne i dere".] Luk 17,20-21
Mellom år 100 og år 500 e.Kr. ble Jesus-gruppen endret til noe helt nytt. I år 100 var gruppen en liten, forfulgt minoritet. Det fantes skrevne tekster som ble brukt i de forskjellige menigheter. Men noe Nytestamente forelå ikke på denne tiden. Det fantes heller ikke noen fast, organisert gudstjeneste. Den var forskjellig på de forskjellige stedene, de hadde også forskjellige tekster de forholdt seg til.
I den aller første tid spurte man seg om hedningene[5] først måtte omskjæres for å kunne bli kristne.
Men noen fra fariseerpartiet som hadde kommet til tro, sto fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.» Apg. 15,5
Men for kristne senere på 100-tallet var spørsmålet blitt snudd på hodet. Nå var spørsmålet om jødiske kristne i det hele fikk lov til å fastholde sin jødiske identitet, og overholde Moseloven. Fra å ha vært en liten jødisk sekt, var kristendommen nå på vei til å bli en omfattende religion.
Mye av endringen kom da keiser Konstantins omvendte seg til kristen-dommen i år 312. Inntil da hadde Jesus-bevegelsen vokst fra å være en liten sekt, til en kirke med menigheter spredt over mye av det gresk/hellenistiske og det romerske område. De ble med jevne mellomrom utsatt for forfølgelser. Dette endret seg brått. Konstantin gjorde slutt på forfølgelsene.
I året 313 anerkjente keiser Konstantin kristendommen som den eneste lovlig religion, og to hundre år senere, på 500-tallet, var flertallet av innbyggerne i Romerriket blitt kristne, og kristendommen var blitt statens offisielle religion.
Skriften de kristne forholdt seg til bestod nå av Det Gamle og Det Nye testamente, sistnevnte er stort sett likt vårt eget nytestamente. Det Nye Testamentet ble først satt sammen og kanonisert[6] på Kirkemøtet i Nikea år 325 e.Kr.
Kirkens gudstjeneste hadde fått en fastere form. De fleste av disse endringene hadde skjedd gradvis over lang tid.
Mange mennesker vil i dag se på blandingen av statsmakt og kirke som en uheldig konstellasjon.
Kristendommen ble den offisielle statsreligionen. Da ble det plutselig opportunt å være kristen, og etter hvert ble det også den eneste tillatte religion. Kristendommen stakk ikke like dypt i sjelen til alle de som bekjente seg til kristendommen på den tiden. Mange tok troen for å være på den rette/sikre siden.
Dette førte til at den tidligere lille sekten hvor forfølgelse var velkjent, selv ble en kirke som forfulgte annerledes (kristne) troende.
Den bokstavelige lesemåte av Bibelen ble den eneste offisielle lesemåte. De som valgte å lese bibelen på en annen måte ble da de nye martyrene. Den såkalte katolske[7] kirke, dens lære og praksis ble den eneste lovlige.
Romerriket ble senere delt i en vestlig og en østlig del. Det skjedde også med kirken. Den ble delt i det vi i dag kaller den katolske kirke i vesten og den gresk-ortodokse[8] i Østen.
Den vestlige kirken brukte Latin som sitt språk, mens den gresk-ortodokse kirken brukte gresk som sitt språk.
Bokstavtro lesning
Språk er en av de viktigste måtene vi kommuniserer og formidler vår oppfattelse av virkeligheten på. Det gir oss muligheten til å sette ord og beskrive våre erfaringer og omgivelser, og å forme vår forståelse av verden. Gjennom språk kan vi uttrykke tanker, følelser, holdninger og verdier, og det påvirker oss i hvordan vi tenker, føler og handler.
Språk vil også forme våre oppfatninger ved å påvirke hva vi legger vekt på og hva vi ser som relevant. For eksempel, ved å bruke bestemte ord og uttrykk, kan vi fremheve eller skjule visse aspekter av en situasjon, og på denne måten påvirke hvordan vi oppfatter den.
Derfor kan man si at språket ikke bare reflekterer vår virkelighet, men også bidrar til å konstituere den. Gjennom vår måte å beskrive og tolke verden på, former vi vår oppfatning av virkeligheten.
Kunnskapen og forståelsen av det kristne språket er svært varierende i Norge. Dette gjelder ikke bare ikke-kristne folk. Det gjelder i høy grad kristne mennesker også. Språket er fundamentalt for alle religioner, også den kristne.[vii]
Hva de forskjellige kristne begrepene betyr og hvordan de norske ordene skal tolkes, er viktig for forståelsen av hva kristendommen dreier seg om. Uten en rett forståelse av ordene og språket, blir oppfattelsen av det kristne budskap i beste fall dårlig, i verste fall helt misforstått.
Vi kristne bruker disse begrepene og idéene fra Bibelen som grunnlaget for forståelsen av vår tro. Det språket vi bruker uttrykker vår tro. Vi må forstå betydningen av det vi leser, og det vi hører i menigheten og kirken, ellers er vi som analfabeter å regne.
Å være kristen betyr i høy grad å forstå, å bruke og bli påvirket og formet av dette bibelske språket. Når ikke-kristne skal gjengi det de tror kristendommen dreier seg om, blir det ofte en forkvaklet forståelse som kommer til uttrykk. Mange ikke-kristne oppfatter kristne mennesker som dumme, selvrettferdige, intolerante og overtroiske mennesker.
Hvis du fikk spørsmålet:
«Hvorfor bør du bli en kristen?» eller «Hva er det sentrale budskapet i bibelens evangelier? Så ville du kanskje svare noe henimot det følgende:
«Det sentrale kristne budskapet er: At Jesus døde på korset for våre synder, så vi kunne bli frelst og komme til himmelen. Hvis vi ikke blir frelst kan vi risikere å havne i helvete. Livet har to utganger. En til himmelen og den andre til helvete.»
Hvis dette er noe i nærheten av svaret du ville gitt, så har du gjort kristendommen til å bli et spørsmål om himmel eller helvete. Synd er sentralt i denne oppfatningen. Vi må få tilgivelse for våre synder. Derfor måtte Jesus dø på korset for at vi skulle gå fri. For at vi skulle komme inn i himmelen. Dette var engang for meg, og er for mange kristne det viktigste ved troen. Tro for å unngå å havne i helvete. (Troen frelser.)
Mange holder Bibelen for å være er Guds inspirerte og ufeilbarlige ord. Dette fører igjen til at å tro for dem, betyr å holde en viss mengde bibelske utsagn for sanne. Dette er dogmene[9] i religionen.
Svaret som er antydet over, har karakter av dogme. Absolutte sannhet. Dette er den tradisjonelle, lavkirkelige kristendom. Da blir det også spørsmål om å ha den rette tro. Våre bønner og prekener preges av denne bokstavelige troen. Vår felles kommunikasjon forsterker denne troen på frelsen, syndsforlatelsen, himmelen og helvete. Tror du annerledes enn dette, kan man lett blir mistenkt for å ikke være en ordentlig kristen. I eldre tider ville den som ikke trodde på dette bli kalt en kjetter.
Forstått annerledes kan den kristne Bibel være fullt av visdom, innsikt i menneskenaturen, en veiviser for holdning og handling ut fra en dypere forståelse av de bibelske ord, i stedet for at man holder seg til en rekke utsagn som serverer sannheten ferdigtygd på et sølvfat.
Denne bokstavtro lesningen holdes frem som den eneste riktige forståelse av nøkkelbegreper i Bibelen. Dessuten påstår man at Bibelen er Guds inspirert og ufeilbarlige ord. Da kan man ende opp med tro på at verden ble skapt på seks dager og på den syvende hvilte Gud. Man tror at skapelsesberetningen skal oppfattes bokstavelig. Man tror bokstavelig på at Eva ble forledet av en snakkende slange til å gi Adam å smake et eple i Edens Have. Man kan risikere å måtte rive ut det høyre øye om det lokker oss:
Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Matt 5,29
Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Matt 18,8
Skulle man ta dette bokstavelig ville det være mange halvblinde enarmede og halte i Guds rike, for hvem har ikke blitt fristet og falt?
…som skriftfortolker fikk Origenes stort ry, det er da særlig som allegorisk fortolker han utmerket seg. Skriften har en tredobbelt mening: den bokstavelige, den sjelelige (moralske) og den åndelige (allegoriske), den siste er den dypeste, den egentlige mening: «vinløvet må trekkes til side for at druene kan komme til syne».[viii]
