Det finnes mange forskjellige forestillinger om Gud. Hva han er og hvordan han er. Hvert menneske former sitt eget bilde av Gud utfra sin lesing av Bibelen, den forkynnelse han hører og sin egen tenkning omkring dette.
Om Gudsbildet
Vi må ikke glemme hva som tidligere er sagt om hvordan troen former vår virkelighetsoppfattelse. På samme måte former vårt Gudsbilde virkeligheten vår. Vår Gudsforestilling, for det er det det er; en forestilling av Gud, men det blir også vår Gud. Har vi en helt gjennom kjærlig Gud, kan vi føle oss overøst av kjærlighet, men det er fremdeles vår følelse. Har vi en streng og straffende Gud, vil vi lett tolke inn Guds straffedom i mye av det vonde og vanskelige vi opplever, men det er altså bare det; vår fortolkning
Polyteisme er en religion med flere guddommer, til forskjell fra monoteisme (religion med bare én guddom). Eksempler på polyteistiske religioner er den norrøne, greske, romerske, egyptiske og aztekiske religion. Guder i polyteistiske religioner utgjør et panteon (gudeforsamling) som fremstilles etter mønster av familier eller kongehoff. Gudene er personer med menneskelige karaktertrekk. Deres historie og virksomhet beskrives i myter, og kulten av dem utføres av profesjonelle prester, som også er viktige offentlige personer. Ingen guder i en polyteistisk religion er allmektige, selv om noen få gjerne er dominerende.[i]
Monoteisme, troen på at det bare finnes én eneste gud. Denne guden oppfattes som overnaturlig, hellig, allmektig, allvitende og eventuelt god. Guden oppfattes som verdens skaper. Et monoteistisk gudsbegrep er sentralt i kristendommen, jødedommen og islam, som gjerne omtales som «abrahamittiske religioner», fordi de alle baserer seg på bibelfortellingene om Abraham.[ii]
Teisme er oppfatningen at det finnes en (personlig) gud som står utenfor verden og eksisterer uavhengig av den. Teismen lærer at Gud ikke bare har skapt verden, men at han … styrer den ved at han har grepet inn i verden etter skapelsen (ifølge kristendommen ved Jesus og åpenbaringen) og fremdeles kan gripe inn i verden.[iii]
Deisme var en rasjonalistisk teologisk retning på 1600- og 1700-tallet i Vest-Europa. Deistene hevdet at en monoteistisk gudstro måtte bygge på fornuft, og de fleste avviste guddommelig åpenbaring i form av Bibelen eller Jesus Kristus som guddom. Gud er verdens skaper, men griper ikke aktivt inn i historiens gang.[iv]
Panteisme er en forestilling om at Gud er i alt. Alt er guddommelig. Guds vesen er i alle ting.
Agnostisisme er tanken om at Guds eksistens ikke kan bevises eller motbevises.
Teisme er det vanligste Gudsbilde blant bokstavtro kristne. Men der er (minst) et problem med dette Gudsbilde. Hvis Gud står utenfor verden, og verden er jo virkeligheten i vid forstand, så er jo Gud utenfor virkeligheten, eller uvirkelig. Men dette er jo bare en dum tanke.
Mitt eget Gudsbilde er nok svært forskjellig fra vanlige kristnes oppfatning av Gud. De bokstavtro har ofte et personlig Gudsbilde. Mitt Gudsbilde kan oppsummeres på denne måten:
Gud har ikke bare all makt i universet, men han er all makt, han er all energi i universet. Deus omnipotent. Allmektige Gud
Gud er ikke bare til stede i hele universet. Gud er hele universet. Deus omnipresent. Allestedsnærværende Gud
Gud er ikke bare den som vet alle ting. Gud er alle kjente og ukjente naturlover. Han ikke bare vet hvordan universet fungerer. Han er all kunnskap om seg selv og skapningen. Deus omniscient. Den allvitende Gud
Den Allkjærlige Gud
Dette er denne måten Gud bor ved troen i hjertene våre.
Gud er kjærlighet. Han ikke bare har kjærlighet med hele skapning. Han er kjærlighet.
Guds kjærlighet ble et menneske som tok bolig iblant oss. Jesus som Gud. Jesus er Guds kjærlighet i menneskeskikkelse.
Jeg er ikke Teist. Jeg tror ikke Gud griper inn i verden som svar på bønner og tilrettelegger ting for oss. Bønn om helbredelse tror jeg imidlertid på under visse omstendigheter, men det skyldes ikke Guds direkte inngripen. Det kan ha andre rent psykologiske årsaker. Eksempelvis en eller annen form for placebo.