Riktig askese, trening kan aldri være et mål i seg selv. Askesen har ingen egenverdi. Den må alltid bare være et middel.
Videre må den være frivillig. Man kan altså ikke pålegge noen askese.
Vår askese (trening) kan være dette:
Når vi kontinuerlig fokuserer på våre negative aspekter, som feil, skyldfølelse, eller svakheter, kan vi komme forsterke dem. Dette skjer fordi vår oppmerksomhet og tanker former vår oppfatning av oss selv og vår virkelighet. Ved konstant å dvele ved våre negative trekk, vil vi styrke negativ virkningen i vårt liv. Dette vil også hindre oss i å se og utvikle våre gode egenskaper.
Hvis vi derimot velger å fokusere på våre styrker, prestasjoner og vekstpotensial, kan vi skape en mer balansert og konstruktiv selvoppfatning. Dette vil bidra til økt selvtillit og motivere oss til personlig utvikling.
Dette indre skrittet, det å vende seg bort fra vår «synd». Fra å feste blikket på svakhetene våre, til å feste blikket på det vi er gode til, det vi klarer, det vi får til, denne mentale omvendelse, denne endringen i vår oppmerksomhet. Det blir en bevegelse fra vår «synd» til våre dy(d)ktighet. La dette være vår askese, vår trening.
Vi øver oss i å holde vår styrke for øye i stedet for å ha blikket festet på våre mangler. Vi fester blikket på det vi kan klare.
Det vi gir oppmerksomhet vil øke i oss. Det blir større og større jo mer oppmerksomhet vi gir det. Det som ikke får oppmerksomhet, vil visne og dø.
Vi trener oss i å gi oppmerksomhet til vår styrke, våre positive sider, vi gir vår oppmerksomhet til det beste i oss. Da vil det skje, på samme sett som når vi tilgir en ugjerning begått mot oss, på samme sett som vår ekte, sanne tilgivelse automatisk tilveiebringer befrielse fra bitterhet og frihet fra hat og hevnlyst. På samme måte vil vårt kall vise seg og vokse i oss når vi lar oss fylle med Guds kjærlighet, ved uhindret å la den flyte inn i vårt sinn, ta imot med takk. På denne måte vil vårt kall vokse i oss.
Denne mentale omvendelse skjer gjennom det oppmerksomhetsskiftet som vi har beskrevet ovenfor. Vi blir invitert til å leve i kallet. Vi kan ta imot denne invitasjonen.
Dette kan være vår askese. Vi øver oss i å få oppmerksomheten rettet mot dydene i stedet for våre mulige synder. Vi slipper å «kjempe mot synden». Vi vender heller oppmerksomheten mot det gode vi kan gjøre og være. Det vil gi oss en egen styrke.