Hva vil det si å ha en personlig Gud. Gud er tre personer, heter det: Gud, Jesus, Den hellige Ånd. Ordet «person» kommer fra gresk: «persona», som egentlig betyr maske. Altså noe som de greske skue-spillerne hold opp foran ansiktet og snakket gjennom i de gamle, greske tragediene. Denne masken skulle gestalte den rolle de hadde i dramaet.
Deler vi ordet i de to deler det består av: «per» og «son». Slik finner vi at «son» har grunnbetydningen «lyd». Sonare = å lyde eller klinge. Per er da en preposisjon som kan bety ‘gjennom’ eller ‘ved’ eller ‘for’. Derfor blir dette med den personlige Gud litt rart når man går tilbake til den betydningen ordet hadde da det ble skrevet.
I stedet for «person» i vår betydning av ordet kan vi snakke om fremtredelsesformer. Gud viser seg på tre forskjellige måter. Jesus derimot var en person, et menneske, men den Hellige Ånd er, som navnet tyder på var sannsynlig en åndelig størrelse, hvis man kan snakke om «størrelse» på åndelige ting. Det kan være bedre å oppfatte treenigheten som framtredelsesformer av ett vesen: Faderen (Gud), Sønnen (Jesus Kristus) og Den Hellige ånd. Hva som menes med «en personlig Gud» kan dessuten være vanskelig å skjønne.
Husk at vi driver med en form for arkeologi nå. At ordene må tas i den betydning de hadde da de ble skrevet.