«Credo», blir oversatt med «jeg tror». Dette verbet har en grunnbetydning av å ha «tillit til», Ordet kreditt er avledet av credere som er infinitivsformen av verbet som ofte oversettes med ‘tro’. Kreditt gir man stort sett bare til dem man har tillit til.
«Credo in Jesum Cristum» som den latinske teksten lyder, er tidlig i den apostoliske trosbekjennelse.
I oversettelse blir dette til: «Jeg tror på Jesus Kristus».
Det kunne være like riktig å oversette dette med: Jeg har tillit til Jesus Kristus. Å tro på Jesus var frem til 1600 å ha tillit til ham.
Å tro på Jesus er ikke nødvendigvis å «holde for sanne» en del utsagn om Jesus. F.eks: Jesus er Guds sønn. Jesus er født av Jomfru Maria ved den Hellige Ånd. Jesus døde på korset for våre synder. Jesus sto opp igjen tredje dag. Jesus fór opp til himmelen. Jesus sitter nå ved Guds høyre hånd, og skal komme igjen for å dømme levende og døde.
Hvis dette er å tro på Jesus, blir det lett å peke på andre som ikke har den rette tro.
Akkurat denne tendensen:
Å tro på, i bokstavelig lesning betyr: «Å holde for sant» har vært til ulykke for kristendommen opp gjennom historien.
Den gjengse oppfatning eller grunn til å tro på Jesus har for mange bokstavtro kristne betydd følgende: Å bli frelst fra våre synder så vi kan komme inn i himmelen etter døden.
Disse eksemplene er jeg blitt gjort oppmerksom på i boka «Gjenoppdag kristendommen» av Marcus J. Borg. En bok jeg anbefaler sterk for den som er interessert i disse tingene.
Språk kan også forme våre oppfatninger ved å påvirke hva vi legger vekt på og hva vi ser som relevant. Derfor kan man si at språket ikke bare reflekterer vår virkelighet, men også bidrar til å konstituere den. Gjennom vår måte å beskrive og tolke verden på, former vi vår oppfatning av virkeligheten. Vår tro og vårt språk former vår virkelighetsoppfattelse.
