Meditasjon har vært gjenstand for mye forskning de siste tiårene, og det har blitt stadig tydeligere at meditasjon kan ha positive effekter på hjerne og kropp.
Reduksjon av stress
Meditasjon kan bidra til å redusere stress. En studie publisert i tidsskriftet Psychoneuro-endocrino-logy fant at deltakere som praktiserte mindfulness-meditasjon i 8 uker hadde redusert nivået av stresshormonet kortisol i blodet. 1)
En annen studie publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine fant at mindfulness-meditasjon kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon. 2)
Meditasjon har som sagt, vist seg å være en effektiv teknikk for å redusere stress, og forskning har identifisert flere mekanismer som kan forklare hvorfor dette er tilfellet. En av de viktigste måtene meditasjon kan redusere stress på, er ved å påvirke hjernens respons på stressende situasjoner.
Flere studier har vist at personer som mediterer har redusert aktivitet i amygdala når de blir eksponert for stressende stimuli. Amygdala er en del av hjernen som spiller en viktig rolle i vår opplevelse av frykt og angst. Ved å redusere aktiviteten i denne delen av hjernen, kan meditasjon hjelpe oss med å regulere følelsene våre bedre og dermed redusere stresset.
Videre viser studiene også at meditasjon kan endre funksjonen i prefrontal cortex,[1] som er involvert i beslutningstaking, planlegging og oppmerksomhet. Dette kan føre til bedre evne til å håndtere stress og økt konsentrasjon, som igjen kan bidra til å redusere stressnivået.
En annen måte meditasjon kan redusere stress på, er ved å påvirke immunsystemet vårt.
Studier har funnet at personer som mediterer har redusert nivå av betennelsesmarkører i kroppen. Betennelse i kroppen har vært knyttet til stress og flere helseproblemer, så dette kan også være en mekanisme for hvordan meditasjon reduserer stress.
Meditasjon kan også hjelpe oss med å utvikle en mer aksepterende og ikke-dømmende holdning til oss selv og våre tanker og følelser. Dette kan hjelpe oss med å redusere bekymringer og negative tanker som kan øke stressnivået.
Ved å påvirke hjernens respons på stressende situasjoner, reguleres følelsene våre bedre. Siden dette påvirker immunsystemet vårt, og utvikler en mer aksepterende holdning, kan meditasjon hjelpe oss å håndtere stress på en mer effektiv måte. [i]
Endring i hjernens struktur
Meditasjon kan også føre til endringer i hjernens struktur. En studie publisert i tidsskriftet Psychiatry Research fant at meditasjon kan føre til økt tykkelse i prefrontal cortex, som er en del av hjernen som er involvert i oppmerksomhet og beslutningstaking 3).
En annen studie publisert i tidsskriftet NeuroImage fant at meditasjon kan føre til økt volum i hippocampus, som er en del av hjernen som er involvert i læring og hukommelse.
Endringer i hjernens struktur kan forekomme på ulike nivåer, fra forandringer i enkeltnevroner til endringer i nettverk av nevroner. Slike endringer kan skje som et resultat av erfaring, læring, aldring og sykdom.
Neuroplastisitet: Neuroplastisitet dreier seg om hjernens evne til å endre sin struktur og funksjon som et resultat av erfaring. Dette kan skje på ulike nivåer, inkludert endringer i synapsene mellom nevroner, og strukturelle endringer i nevronene selv. En studie publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience viste for eksempel at hjernen til mus endret seg strukturelt når de ble eksponert for en stimulerende miljø, som inneholdt leker og utfordringer.
Endring basert på aktivitet i ung alder
Forskning har vist at ulike aktiviteter kan føre til spesifikke endringer i hjernen. For eksempel har studier vist at musikkutøvelse kan føre til økt størrelse på hjernens motorområder og forbedret hjernefunksjon knyttet til hørsel og oppfatning av lyd. På samme måte har fysisk trening blitt koblet til økt hjernemasse og forbedret hukommelse og læringsevne. Aktiviteter som maling og tegning har også vist seg å påvirke hjernen positivt, spesielt når det gjelder å øke kreativitet og problemløsningsevner.
Denne spesialiseringen vil sannsynligvis nedsette bredden i hjernens kapasitet. Er man svært god og dyktig musiker, er man sannsynligvis ikke så veldig god høydehopper. Eller ti-kjemper. Generelt sett kan det å drive med en rekke ulike aktiviteter fra en ung alder bidra til å forme hjernen og optimalisere den for å mestre disse aktivitetene.
Dette kan igjen føre til bedre ferdigheter og prestasjoner innenfor disse områdene, samt styrke hjernen som helhet.
Aktiviteter som sport, musikkutøvelse, maling og tegning, skriving, og andre kreative og fysiske aktiviteter kan alle ha en innvirkning på hjernen. Dette skyldes i hovedsak hjernens evne til å tilpasse seg og endre seg gjennom hele livet, dette kalles hjernens nevroplastisitet. Dette gjelder også meditasjon. Driver du mye med meditasjon, vil hjernen også bære preg av det. Når man driver med en aktivitet over tid, kan hjernen endre sin struktur og funksjon for å støtte den aktiviteten.
Dette kan skje på flere forskjellige måter. Aktiviteten gir økt nevronal tilkobling, og fører til økt kommunikasjon mellom nevroner i hjernen. Dette kan føre til at nevronene danner nye synapser, og øker antallet synapser som allerede er til stede.
Dette kan igjen føre til en økt kapasitet til å utføre aktiviteten. Du blir flinkere til å drive med akkurat denne aktiviteten Å drive med en bestemt aktivitet i lengre tid i ungdommen fører til forandringer i hjernens struktur, inkludert endringer i størrelse, form og tetthet av nevroner og deres forbindelser.
Du bidrar til å optimalisere hjernen for å mestre den spesifikke aktiviteten. Å drive med en spesiell aktivitet kan føre til aktivering av spesifikke hjerneregioner som er involvert i den aktuelle aktiviteten. Dette kan føre til at disse regionene styrkes og optimaliseres for å utføre aktiviteten bedre. Jo yngre desto sterkere påvirkning. Hjernenes plastisitet er størst i yngre alder. (van Praag, H., Kempermann)
Meditasjon kan også forbedre oppmerksomhet og konsentrasjon. En studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences fant at deltakere som praktiserte mindfulness-meditasjon i 5 dager hadde forbedret oppmerksomhet og arbeidsminne sammen-lignet med en kontrollgruppe.
En annen studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Human Neuroscience fant at meditasjon kan føre til økt aktivitet i områder av hjernen som er involvert i oppmerksomhet og selvkontroll.
Disse studiene er bare noen få eksempler på den omfattende forskningen som er gjort på meditasjon og hjernen. Det fortsatt er mye vi ikke forstår om hvordan meditasjon virker, og det fortsatt pågår mye forskning på området. Meditasjon er en praksis som har blitt assosiert med en rekke positive effekter på hjernen og kroppen, inkludert redusert stress, økt fokus og bedre mentalt velvære. Forskning har vist at meditasjon faktisk kan endre hjernens struktur og funksjon på flere måter.
En studie publisert i Frontiers in Human Neuroscience 4) viste at meditasjon kan føre til økt tykkelse i visse områder av hjernen, spesielt prefrontal cortex og hjernebarken. Disse områdene er involvert i oppmerksomhet, selvregulering og emosjonell prosessering.
En annen studie, publisert i Nature 5) undersøkte effekten av meditasjon på aktiviteten i hjernen. Forskerne fant at mennesker med mye erfaring fra meditasjon hadde økt aktivitet i venstre prefrontale cortex, som er assosiert med positive følelser og emosjonell regulering, sammenlignet med en kontrollgruppe.
En meta-analyse av 21 studier publisert i JAMA Internal Medicine (Goyal et al., 2014)6) konkluderte med at mindfulness-meditasjon kan være effektivt for å redusere symptomer på angst, depresjon og smerte. Forskerne bemerket imidlertid at det er behov for mer forskning for å fastslå om disse effektene var varige over tid.
En nylig studie publisert i Frontiers in Psychology (Tang et al., 2019) 7) undersøkte effekten av meditasjon på hjernen ved hjelp av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI). Forskerne fant at meditasjon kan øke sammenkoblingen mellom hjernen og kroppen, noe som kan bidra til å forbedre mental og fysisk helse.
Økt hjernevolum
En studie fra Harvard Medical School fant ut at personer som mediterte i 8 uker hadde økt hjernevolum i områder som var relatert til læring, hukommelse og følelsesregulering. (Hölzel et al., 2011) 8)
Flere andre studier har vist at meditasjon kan føre til økt hjernevolum, spesielt i områder knyttet til oppmerksomhet, emosjonsregulering og hukommelse. Meditasjon kan redusere nivåene av stresshormonet kortisol i kroppen. Kortisol er kjent for å redusere hjernevolumet, spesielt i områder knyttet til hukommelse og læring. Ved å redusere kortisolnivået, kan meditasjon beskytte hjernen mot skadelige effekter av stress. Meditasjon har vist seg å øke aktiviteten i prefrontale cortex, som er ansvarlig for oppmerksomhet og konsentrasjon. Dette kan føre til økt hjernevolum i dette området over tid.
Flere studier har vist at meditasjon kan øke mengden grå substans i hjernen, spesielt i områder knyttet til følelsesregulering og selv-bevissthet. Grå substans er ansvarlig for å behandle informasjon i hjernen, og økt volum i disse områdene kan føre til bedre følelses-regulering og økt evne til å være oppmerksom på ens egen mentale tilstand. Meditasjon kan også stimulere hippocampus, som er ansvarlig for læring og hukommelse. Flere studier har vist at meditasjon kan føre til økt volum i hippocampus, spesielt hos eldre voksne. Dendritisk tetthet refererer til antall forbindelser mellom nervecellene i hjernen. Meditasjon har vist seg å øke dendritisk tetthet i noen områder av hjernen, som kan føre til økt kommunikasjon mellom nerveceller og dermed bedre hjernefunksjon. Disse effektene kan variere fra person til person, og at regelmessig meditasjonspraksis er nødvendig for å oppleve langvarige endringer i hjernen.
Redusert aktivitet i amygdala
Amygdala er en del av hjernen som er involvert i regulering av følelser. Flere studier har funnet ut at personer som mediterer har redusert aktivitet i denne delen av hjernen når de blir eksponert for stressende stimuli. (Goldin & Gross, 2010) 9)
Amygdala spiller en viktig rolle i behandlingen av emosjonelle reaksjoner og angst. Forskning har vist at meditasjon kan føre til redusert aktivitet i amygdala, noe som kan føre til reduksjon i angst og økt følelsesreguleringsevne. Som nevnt tidligere, kan meditasjon redusere nivåene av stresshor-monet kortisol i kroppen. Høye nivåer av kortisol kan føre til økt aktivitet i amygdala og økt angst. Ved å redusere kortisolnivåene, kan meditasjon redusere aktiviteten i amygdala og dermed redusere angst. Meditasjon kan hjelpe med å trene oppmerksomheten og fokusere på øyeblikket. Dette kan føre til økt evne til å observere og identifisere emosjonelle reaksjoner, og dermed kan redusere aktiviteten i amygdala når disse reaksjonene oppstår.
Endret funksjon i prefrontal cortex
Prefrontal cortex er en del av hjernen som er involvert i beslutningstaking, planlegging og oppmerksomhet. Studier har funnet ut at personer som mediterer har endret funksjon i denne delen av hjernen, som kan føre til bedre konsentrasjon og evne til å regulere tanker og følelser. (Tang et al., 2015) 10)
Økt tilkobling mellom hjernens nettverk
Flere studier har funnet ut at personer som mediterer har økt tilkobling mellom ulike deler av hjernen som er involvert i oppmerksomhet og følelsesregulering. Dette kan føre til bedre samarbeid mellom hjernens nettverk og bedre evne til å håndtere stress. (Gard et al., 2015) 11)
Redusert betennelse
Betennelse i kroppen har vært knyttet til en rekke helseproblemer, inkludert depresjon og angst. En studie fra University of Wisconsin-Madison fant ut at personer som mediterte hadde redusert nivå av betennelsesmarkører i kroppen. (Black et al., 2013) 12)
Referanser:
- Epel, E. S., Puterman, E., Lin, J., Blackburn, E. H., Lazaro, A., Mendes, W. B., ... & Daubenmier, J. (2016). Meditation and vacation effects have an impact on disease-associated molecular phenotypes. Psychoneuroendocrinology, 68, 107-
- Goldin, P. R., & Gross, J. J. (2010). Effects of mindfulness-based stress reduction (MBSR) on emotion regulation in social anxiety disorder. Emotion, 10(1), 83-91.
- Hölzel, B. K., Carmody, J., Vangel, M., Congleton,
- Tang, Y. Y., Lu, Q., Fan, M., Yang, Y., & Posner, M. I. (2012). Mechanisms of white matter changes induced by meditation. Proceedings of the National Academy of Sciences, 109(26), 10570-10574.
- Davidson, R. J., Lutz, A., & Ricard, M. (2003). Alterations in brain and immune function produced by mindfulness meditation. Psychosomatic medicine, 65(4), 564-570.
- Goyal, M., Singh, S., Sibinga, E. M., Gould, N. F., Rowland-Seymour, A., Sharma, R., ... & Haythornthwaite, J. A. (2014). Meditation programs for psychological stress and well-being: a systematic review and meta-analysis. JAMA internal medicine, 174(3), 357-368.
- Tang, Y. Y., Holzel, B. K., & Posner,
- Hölzel, B. K., Carmody, J., Vangel, M., Congleton, C., Yerramsetti, S. M., Gard, T., & Lazar, S. W. (2011). Mindfulness practice leads to increases in regional brain gray matter density. Psychiatry research, 191(1), 36-43.
- Goldin, P. R., & Gross, J. J. (2010). Effects of mindfulness-based stress reduction (MBSR) on emotion regulation in social anxiety disorder. Emotion, 10(1), 83-91.
- Tang, Y. Y., Hölzel, B. K., & Posner, M. I. (2015). The neuroscience of mindfulness meditation. Nature Reviews Neuroscience, 16(4), 213-225.
- Gard, T., Hölzel, B. K., & Lazar, S. W. (2015). The potential effects of meditation on age-related cognitive decline: a systematic review. Annals of the New York Academy of Sciences, 1307(1), 89-103.
- Black, D. S., Cole, S. W., Irwin, M. R., B
[1] Pannelappene
Videre lesning
Halvor Moxnes: Historien om Det Nye Testamentet. Verbum Forlag 2017
Halvor Moxnes: Historien om Jesus. Verbum Forlag 2017
Sverre Holm: Den innbilte konflikten, om naturvitenskap og Gud. Veritas Forlag 2021
Lena Lybæk: Evangeliene – den historiske Jesus. Fagbokforlaget 2007
Birgitte Graakjær Hjort: Det nye Testamentes omverden. Aarhus Universitetsforlag 3. opplag 2014
Knut Ødegård: Antikken. Hellas og Roma, fra bystat til imperium. Pax forlag 2014.
Pål Repstad: Religiøse trender i Norge. Universitetsforlaget 2020
Oddbjørn Leirvik: Religionspluralisme. Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Pax Forlag 2016
Marcus J. Borg: Gjenoppdag Kristendommen. Kom Forlag 2017.
Timothy Freke og Peter Gandy: Jesusmyrsteriene. Emilia Forlag 2007
Jan Olav Henriksen og Svein Aage Christoffersen: Religionens Livstolkning. Innføring i kristendommens religionsfilosofi. Universitetsforlaget 2010
Bjørn Davidsen og Atle Søvik: Gud – Mer enn feelgood.
Om fornuft, vitenskap og tro. Raymond Lillevik: Bibelen på slakk line. Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig?
Apokryfe evangelier. Oversatt av Einar Thomassen. Verdens hellige skrifter 2001.